Lars Kolle

Dugnadsarbeider på bokmessa i Lierbyen, stedet der livsvisdommen går til spottpris.

En halvtime før åpningstid på fredag ettermiddag hadde det dannet seg kø utenfor Frogner Menighetshus i Lierbyen. Så ble dørene åpnet, og folk strømmet inn i storsalen der bøkene lå ordnet i systemer på bordene.

En tilnærmet biblioteksstemning spredte seg blant de ankomne. Stille, med bøyde hoder, sekk på ryggen eller romslig bag i hånda gikk de fra bord til bord, studerte bokrygger og trakk ut en bok her og der. Vaffeldampen fikk folk til å løfte blikket og litteraturinteressen fortapte seg et øyeblikk til fordel for andre bokormer som gled rundt i lokalet. ”Enda mer enn i høst”, ”har ikke sett maken”, ”du er her igjen”, ”hvor er lokalhisorien”? Bokmessa er i gang.

I kjelleren står Lars Kolle. Han har i mange år vært konsulent, takstmann og sjauer på bokmessa. Han har også bidratt med bøker fra egen samling. Også i år har han hatt et par kasser å avse til denne tradisjonsrike dugnaden til innekt for Stiftelsen Frogner Menighetshus. Han er en lidenskapelig boksamler og begynte antakelig lenge før han selv kunne lese. Seriebøkene faren leste for han, la han oppå hverandre, sortert etter forfatter eller nummer i rekka.

På sett og vis ble interessen for bøker bestemmende for yrkesvalget seinere. Lars er lektor med hovedfag i nordisk litteratur. Når det gjelder bøker er han altetende. Interessen spenner fra islandske ættesagaer til populærlitteratur. I I sin rikholdige boksamling  er det poesien han setter mest pris på. Førsteutgaver av Obstfelder eller Kragh står høyt på ønskelista. Han tråler gjennom kataloger og pleier kontakten med venner i antikvariatmiljøet på jakt etter sjeldne eksemplarer.

Ikke bare innholdet teller, Lars setter pris på gode innbindinger og fint trykk. Juvelen i samlingen kan aldri få særlig verdi for andre enn nettopp Lars. Den er farfarens håndskrevne dikt med forfatterens illustrasjoner. – Jeg sendte den til England for å få den innbundet etter alle kunstens regler, sier Lars. I dag er sønnen Øystein med i kjelleren. Hele familien, kone og fire barn, er på forskjellige måter og til forskjellige tider involverte i arbeidet med bokmessa.

 Lars pakker opp, legger i hauger, sorterer og skaper orden i mangfoldet mens vi snakker. - I alt har vi vel nå en tolv - femten tusen bøker, men vi legger ikke ut alt første dagen. Vi etterfyller herfra både på lørdag og søndag. Derfor kan det være lurt å legge flere turer innom Menighetshuset i løpet av helga.

 Lars skuler nok litt til huller i egen samling mens han spretter kartong etter kartong proppfull av bøker. – Jeg skulle så gjerne kommet over debuten til Jan Erik Vold, ”Mellom speil og speil”. Den kom på 60 – tallet, men er fullstendig borte.

En kartong sprekker, og Morgan Kane bøker flommer ut, minst hundre stykker, ingen like. - Antakelig en komplett samling sier, Lars. Han trekker fram den etter den andre og minnes store litteraturopplevelser med US Marshalen. Men best husker han en lang samtale Med Kjell Hallbing alias Louis Masterson på Blindern i studietida.

Som norsklærer på Tranby har han også pleiet kontakten med samtidsforfattere. I løpet av de sist 15 årene har nærmere 40 kjente forfatterer vært innom skolen for å fortelle elevene om det å skrive, og det å være glad i litteratur. Lars sørger for at de har det bra mens de er der, og at de skal sitte igjen med et godt inntrykk av skolen. Selv sitter han igjen med en haug med signerte bøker av besøksforfatterne.

Det ser ut til at samlerinstinktet er i ferd med å viskes ut i mennesket. Vi har det meste og kan få tak i det vi trenger på kort tid. Utrykket ”kjekt å ha” har etter hvert fått en annen betydning. – Som lærer er boka mitt viktigste arbeidsredskap, sier lars. Den skjønnlitterære boka med den gode fortellingen som inneholder deler av oppskriften til det gode liv. Den kaller jeg den gode læreboka. Lars dumper en ny kartong ferdigsorterte i gangen. En eske full av livsvisdom - og det til spottpris.
Liernett anbefaler deg å ta en tur innom bokmessa på søndag.