Hallå-pår`æ!
- Her om dagen traff jeg min venninnes sønn, forteller ukens petitskribent Tonje Evju.
Han var blitt voksen! Jeg fikk kyss på begge kinn. Oij, ja ja tenkte jeg. Det var hyggelig.
Samme dag traff jeg en klassekamerat. Da fikk jeg klem, også på begge kinn.
Det lå an til å bli en bra dag.
Så traff jeg barnekjæresten. Jeg var spent. Kyss eller klem? Det hørtes ut som en gammel barnelek. Nedtur, det ble bare et ”står te?”.
Hilsing er viktig. Jeg lærte tidelig å si hei, mor`n eller god dag. Mor`n er forresten lite brukt.
Hilsing er uansett skikk og bruk, men skikk og bruk er innviklede greier.
Skal man håndhilse, bare nikke, løfte hånden, bukke, neie (snu oss i ring)?
Det er forskjellige måter å hilse på ut fra hvem man møter. Gamle vil bli tatt i hånden, veldig gamle bør du i tillegg neie for, i alle fall om de har krone. Da skal det neies dypt.
Før skulle menn løfte på hatten. Dagens unge har vel noe problemer med å løfte på finlandshetta eller bøffen.. Dessuten hører dem ikke at noen hilser. De har jo ørepropper (ipod) hele gjengen. Da bør man innføre en ny hilsning, man løfter på ipoden.
Motorsyklister hilser på hverandre med å løfte en finger, men det er rett finger da. Alle buss-sjåfører hilser på hverandre. Det samme gjør skogturvandrere.
Det er vanskelig dette med å vite hvordan man skal eller ikke skal hilse. Når er det klem eller kyss, eller kanskje bare et dunk i ryggen? Ja, det kan jo også være fatalt feil. Tenk å dunke en lege som skal operere i ryggen med et ”hallå kompis”. Jeg setter heller ikke pris på den måten å hilse på - i alle fall ikke mens jeg drikker.
Stort sett holder jeg meg til håndhilsing og en bøy i nakken. Den er ganske ”safe”. Jeg er veldig glad i kyss og klem da, men det gjelder jo ikke alle sammenhenger. Men min arbeidskollega sin hilsing ”hallå-pår`æ”, den liker jeg. Den er absolutt ikke ”safe”, men likevel helt herlig. Så da sier jeg bare ta ta, hadebra, kyss og klem. Sees eller snakkes. Adjø, farvel, på gjensyn.
Eller hallå-pår`æ til etter sommer`n.