Agurktid
Som tilbehør til en herlig, nystekt ørret nøt min familie og jeg i dag en like herlig agurksalat.
En uslåelig kombinasjon det der. For mange løper nærmest tennene i vann bare ved tanken på dette enkle, men akk så gode gourmetmåltidet. Med rundt middagsbordet hører også praten, der store og små internasjonale, nasjonale, regionale, lokale og familiære saker og spørsmål serveres, inntas, fordøyes og løses. I dag sto så agurker på menyen. I billedelig forstand altså, da det var begrepet agurknyheter som ble fortært.
For det er en kjent sak at vi tradisjonelt fores og proppes fulle av agurker, den ene større enn den andre, nå om sommeren. Men hva er egentlig en agurk, og hva skal til for at en nyhet defineres som denne grønne saken? For de spesielt interesserte gikk jeg på jakt etter noen rotekte og bokstavlige fakta om agurken. I Aschehoug og Gyldendals leksikon står det at agurken alias cucumis sativus er en ettårig urt i gresskarfamilien med slyngtråder, håndflikete blad og store, gule blomster. Fruktene er avlange eller runde, i moden tilstand gule, grønne eller hvite. Det presiseres videre at de har liten næringsverdi. Følgelig får en del av sommerens nyheter også denne betegnelsen. I mangel av noe annet å skrive om, lages det hovedoppslag og overskrifter om helt trivielle og i utgangspunktet uinteressante nyheter. Tenk bare på hvor mange forsider som spanderes på været nå om sommeren.
Vet du forresten hvor begrepet agurknyhet har sitt opphav? I følge nettleksikonet Wikipedia stammer det fra England på 1700-tallet. Under skredderens ferie hadde de nemlig tid til forlystelse mens det også var tid for agurker. Videre står det at begrepet ikke lenger er i bruk i England, men at det kun har overlevd i Nederland og Norge. I grunn ikke så overraskende kanskje, da vi nordmenn har god appetitt på agurker. Vi setter tennene i agurk etter agurk så vannet spruter. Er det sommer og fri, så er det vel ingen vits i å vri hjernebarken og bruke energi på mer innsiktsfulle og krevende nyheter. Nei du, da er det mer spennende å lese tidagersvarselet.
Etter at agurksalaten var spist, la jeg meg på sofaen for å sluke enda flere agurker i VG. Dagen blir liksom ikke helt den samme uten… Den ene av hovedoverskriftene lød: ”Madonna og Jesus på båttur med barna. Se bildene!”. Utropstegn også altså i god Se & Hør-tradisjon. Ellers handlet en overskrift om været og den siste om gjerrige og kjipe nordmenn som ikke gir penger til tiggere. Ingen verdensnyheter på forsida altså i avisa med det ikke altfor treffende navnet Verdens Gang.
Og Dagbladet er ikke bedre. I dag, som alle andre dager i sommer, preget svineinfluensaen forsiden. Den sensasjonelle nyheten var at man må unngå nys for ikke å bli smittet. Så nå vet vi det også. Står godt i stil til slagordet ”Dagbladet – alltid foran”. Bortsett fra nyheter om været, har helse- og livsstilsmagasinet Dagbladet vært opptatt av å advare folk i sommer. Blant annet sto det på forsiden forleden dag med krigstyper – ”Ikke spis blåskjell – du kan DØ!”. Jaja…
I tabloidpressen står nå agurker på menyen året rundt. Riktignok er det en overproduksjon nå om sommeren, men agurker dyrkes fram og serveres daglig. Agurkenes inntog har gjort sitt til at nyhetsbildet etter min mening har blitt stadig mer utvanna. Greit nok når det er nyhetstørke om sommeren, men hele året igjennom da? Men det er kanskje slik da at det er agurker, eller kanskje vi skulle kalle det fastfoodnyheter, som selger best og fortæres lettest. Tyngre stoff er naturlig nok også mer tungt fordøyelig – og det enkle er tross alt det beste må vite…
Og ja – jeg vet at man ikke skal kaste agurk i drivhus. For denne artikkelen er selve kroneksempelet på en agurk med liten næringsverdi…
Til slutt av nysgjerrighet. Vet noen når, av hvem og i hvilken sammenheng begrepet agurknyhet først ble servert og tatt i bruk her til lands?
