Har du tid?
Tidsklemma fra et annet perspektiv.
Vår kultur har et merkelig forhold til tid. Vi ser på tiden som noe som beveger seg i ei rett linje fra fortid til framtid. Vi fyker rundt, kjøper brød midt på natta, sover i arbeidstida og snakker om hvordan det var før og hvordan alt skal bli om ei stund. Begrepet ”nå” blir følgelig svært vanskelig å forholde seg til.Folk har som sagt en tendens til å snakke om hva de har gjort, og hva de skal gjøre. I alle fall de voksne. Ungdommen og oldingene har kanskje beina plantet litt mer på bakken. Hva skjer a?, kan en sneip spørre en annen. Ikke stort, svarer mottaker. Statisk kjedsomhet. Oldingene snakker mest om hvor de har vondt, akkurat nå. Dog er de kjappe til å legge til at det var bedre før, og blir verre fra dag til dag. Akkurat nå er det så som så.
Vi i midten snakker som oftest om hva vi har oppnådd og hva vi har som mål for framtida, Vi kom til verden uten en tråd, og samler opp så mye vi kan. Når jeg vinner i lotto, skal jeg kjøpe enda en fet bil. Hvor skal du kjøre med den?, kan en spørre. Det har sikkert ikke drømmeren svar på.
Minner og drømmer, fra vi står opp til vi legger oss. Kun avbrutt av 3,7 timer med 37 tommer tv. Den samme historia hver dag. Juni drikker og Frasier har en disputt med broren Niles. Så legger vi oss og hviler ut til en ny dag med minner fra fortida og drømmer om framtida.
Før var man opptatt av tida som et hjul. Årshjulet kunne fortelle folk når poteten skulle i jorda, og når grisen skulle slaktes. Det var viktig å begynne ølbrygginga før bekkene frøs til.
Det finnes faktisk kulturer som ikke har tidsbegrep. De ser tilværelsen som en funksjon av nå på forskjellige steder. Mange mener disse stedene eksisterer samtidig på forskjellige plan. I sentrum står alltid universet, som er som en løk, lag på lag, dimensjon for dimensjon. Indianere mener ikke at tida går. De mener heller at du er. Noen er til og med flere steder på en gang, forstå seg på det.
Vi er blitt flinke slik. Vi er både i fortid og framtid. Vi snakker om hva vi har opplevd og erfart, og setter oss mål. En visjon er en fin ting om nåtida ikke appellerer til fantasien. Visjoner er i vår kultur noe de som budsjetterer med tid og penger kan bruke for å beskrive noe som kanskje kommer til å skje. Man begynner med dette når man er 18 og myndig, og fortsetter til man blir dement. Følgelig har man hele livet levd ett år før og etter seg selv. Ikke verst.
Når jeg ser på nå, oppdager jeg at det ikke dreier seg om bil og båt. Akkurat nå har jeg lyst til å klø meg, og det er det som gir meg mest akkurat nå. En kopp kaffe, en liten sjokoladebit, en dupp på vannet. Så får budsjett og regnskap være måleenhetene for dem som ikke lever nå, men en gang i framtida. Det er jo og en form for liv.
Det er på sett og vis litt rart, at jo større overfloden blir, jo lettere det blir å fylle kjøleskapet, jo vanskeligere blir det å sette seg ned og eksistere. Det er vanskelig å slutte å snakke om var og blir. Det er vanskelig å tenke seg at tida og universet ikke er lineær.
Kanskje du burde ta deg tid til å sette deg ned og lese litt Einstein. Han påstår at det er en sammenheng mellom tid og masse. Massen i universet er konstant, følgelig er også tiden det, selv om du liker å innbille deg at tiden går, og at det kommer en dag uten bekymringer og regninger. Dette er på forunderlig vis ikke så langt fra tidsbegrepet til de fleste primitive kulturer. Klart man har kalendere andre steder og, men det er for å forutse når sola snur og kornet skal høstes – ikke for å glemme akkurat nå.
.jpg)
.jpg)
