Skal vi danse?
Det brygger opp til dansegalla, og spent forventning til den store kvelden sprer seg gjennom Lierdalen. Jeg skal også dit tror jeg.
Jasså, liker du å danse spør folk jeg møter.Ikke det spor, svarer jeg, som om det var det mest naturlige svaret i hele verden.
Jeg liker ikke å danse. Ikke en millimeter. Her jeg sitter har jeg akkurat like lyst på en svingom, som jeg har på grønn te. Takke meg til en kopp kaffe.
Når jeg snakker med damer, blir gjerne denne informasjonen mottatt med vantro. Hvordan er det mulig å ha noe mot dansing?, det som er så morsomt. Jeg har ikke det minste mot verken dans eller grønn te. Jeg bare liker det ikke.
Blir du med og spiller litt fotball?, kunne jeg spørre damene, men det vil de ikke. De liker ikke fotball, også det som er så morsomt.
I kveld kommer Ole Ivar til å kalle damene for tjukke, og alle kommer til å hyle henrykt mens de pingvinklapper. Jeg gleder meg mest til hopprennet på TV. Det går da an å ha det moro uten å valse rundt i halvmørket.
Men jeg skal som sagt på dansegallaen, tror jeg. Jeg kan jo fly rundt, og litt important late som om jeg er fotograf på oppdrag. Innerst inne vet damene at jeg egentlig liker Gluntan, og at jeg håper de skal mase meg opp til dans – men det gidder de ikke nå lenger.