Vi tar en til mens vi venter.
I dag er jeg på reisefot. Det betyr i praksis at jeg kan se fram til en dag med køer og venting. Kanskje ikke så rart at jeg tar en til. Jeg sto opp i sjuti (...)
I dag er jeg på reisefot. Det betyr i praksis at jeg kan se fram til en dag med køer og venting. Kanskje ikke så rart at jeg tar en til.Jeg sto opp i sjutida. Kofferten, fotobagen og datamaskina ble pakket. Så helte jeg i meg 3 kopper miserabel kaffe.
På den første flyplassen fikk jeg meg et smørbrød og en øl. Så ble det flere øl uten smørbrød. Nå har jeg snart kvalt i meg 3 liter og jeg begynner å bli aldri så lite brisen. Det gjør ingen ting. Jeg skal kjøre snaue en kilometer om 13 timer. Det skal jeg klare.
På den andre flyplassen traff jeg en sjømann fra Ukraina. Han skulle dra med en tysk båt til Equador for å hente bananer til Holland. Han beklaget seg sterkt over at en Øl kostet hele 7 dollars. Jeg betalte bare 40 kroner for min. La oss ta en til, og se hva som skjer, sa jeg. Den replikken har jeg stjålet fra Yan Friis i herreavdelingen. Lets get drunk and see what happens.
På nabobordet sitter en kar som veksler mellom slavisk og norsk. Han snakker norsk i telefonen og slavisk til en eldre kar som kanskje er faren. Faens til type. Sikkert en jugoslav i landflyktighet. Han har lagt telefonen pent ved siden av ei pakke hvite sigaretter, og drikker noe ubestemmelig fra et cola- glass.
Det er fortsatt drøye timen til jeg skal gjennom sikkerhetskontrollen på flyplass nummer to. Så blir det et par timer på øyet, før jeg skal ta fatt på passkontrollen på nummer 3. Jeg gruer meg som vanlig til tollen.
