Tidligere i dag oppdaget jeg at noen hadde ringt meg. Det var hyggelig, tenkte jeg. Nummeret fikk ingen bjeller til å ringe. Som den høflige karen jeg er, ringte jeg tilbake.
I den andre enden traff jeg på en automatisk telefonsvarer. Den opplyste om at jeg var oppringt av en telefonselger. Jeg brukte ei snau krone på å lytte til en pokkers så irriterende telefonsvarer, og jeg er forbannet.
Ikke bare har jeg reservert meg opptil flere ganger. Jeg har i årenes løp plaget og kjeftet ned alle telefonselgere etter noter. Naturligvis vet jeg at det sitter uskyldige arbeidstakere i den andre enden, men det er slik jeg ser det en frivillig sak å jobbe for Satan. Som den tvers igjennom urgode kjernekaren jeg er, har jeg all mulig rett til å tråkke på djevelyngel og andre medløpere, whenever det måtte passe meg.
I det siste har antall telefonselgere økt. Mange reserverer seg, og telefonselgerne klynger seg til oss som sitter igjen. Jeg har også reservert meg i huet og rævva, men det hjelper ikke. Jeg får adrenalinkick av telefonselgere, og tømmer ukritisk all min vrede over den stakkars smådjevelen som måtte prøve å ringe. Nå er vi oppe i 3-4 i uka. For ordens skyld har jeg aldri kjøpt noe på telefon, og ikke kommer jeg til å gjøre det heller.
En gang hadde jeg en ide om at det verste jeg kunne gjøre mot disse parodiene på ærlig arbeidskraft, var å dra ut tida. Jeg lot samtalen vare og vare, og når salgstalentet skulle avslutte handelen, svarte jeg kort og godt nei, nei og atter nei. Planen var å bli svartelistet. Det klarte jeg ikke.
Problemet slik jeg ser det, er ideen om at man setter et salgsmål, og når det uansett. Man tenker på et tall, og oppnår resultater koste hva det koste vil. Jeg tror vi alle er generelt negative til telefonsalg, men ettersom det er så mye av det, er det sikkert noen som gir etter.
Nå skulle jeg egentlig kommet med en dyp konklusjon, men det klarer jeg ikke. Jeg ønsker bare å komme meg vekk fra telefonterrorister og andre blodugere. Kan jeg få slippe å forholde meg til kapitalismens håndlangere – de som tror verden dreier seg om oppnådde salgsmål og kortsiktig suksess. Tydeligvis ikke. Jeg plager stadig sokkeklubbverveassistenter og takker nei til kriminalposten flere ganger i uka.
Jeg innser at fred og ro er en utopi. Kanskje burde jeg gå til anskaffelse av lykkepiller og glise meg igjennom en ny runde med mislykkede salgsargumenter?
HUMORKLAUSULEN:
Denne teksten er ment humoristisk, og må på ingen måte kommenteres som et seriøst saksinnlegg. Man kan naturligvis kommentere hvorvidt man føler teksten er treffende, morsom, eller om den vekker følelser som avsky og eller muligens hat.
8 kommentarer
Tirsdag 15. mai 2007 09:49: Harry
Je mistenker nå at det er slik at dom går i telefonkatalogen før å finnja følk å "plage" je. Har sjøl reservert mæ, mæn det kå'mmer fleir talatuter frå diverse sæljere hør måne' håkke såmm. Har hatt reservasjonen i fleir år, menm dom gir sæ itte. Det er mektig irriterende! Har je sagt neggu så meiner je neggu! Vil je ha et produkt så kan je fint sjøl kontakte firmaet å be om å få kjøfft dætta!! Og itte nukk me' at dom ringer på hjemmetelefonen, dom fræsster forsine mæ au på mobilen og nå'ån gonger me' tekstmeldinger au! Je har i alle fall fått meir hæll nukk ta telefonselgere og dom såkalte mulighetene tell å reservere sæ.
Tirsdag 15. mai 2007 10:25: Katrine
Det hjelper dessverre ikke å resververe seg nei... Når du konfronterer dem med det faktum at du har reservert deg, sier de ganske enkelt "ååh... men du skjønner at du har ikke reservert deg mot akkurat dette humanitære forholdet, det er sikkert kommersielle forhold du har reservert deg mot". Nei, tenk det har jeg ikke! Jeg har reservert meg mot alt, sier jeg da. Og da blir de så forståelsesfulle og lover å aldri ringe meg igjen. Som regel holder det i 2 uker...
Tirsdag 15. mai 2007 13:59: Truls Strømkunde
HA - HA - HA. Humor, og ikke minst humør i hverdagen er godt for helsa og herder kropp og psyke, ha - ha, telefonselgere! Personlig sier jeg bestemt nei etter en hyggelig samtale, hvis jeg har tid. Det vet jeg at selgeren ikke har.
Men beklemmet medgir jeg at jeg venter og venter på oppringing fra en behagelig dame med Arendalsdialekt som ville ringe senere med sitt telefontilbud. I ventetiden sier jeg nei til alle, ha - ha.
Tirsdag 15. mai 2007 15:15: Anne J.
Hei.
He he morsomt og gjenkjennende! :O)
(En absolutt lite morsom og irriterende plage).
Hilsen reservert.
Onsdag 16. mai 2007 14:58: DK
Jeg skulle ha ledd om det ikke var for at det er så irriterende som du skriver. Tenk om det ikke var virkelig, ja da skulle jeg ha trukket på smilebåndet over den kjipe situasjonen du beskriver. Dessverre så er det faktisk akkurat slik jeg opplever det. Rundt 4 telefoner i uken, på et år begynner det å bli ganske mange.. Jeg har forsøkt å være hyggelig, jeg har forsøkt å være spydig, jeg forsøkt med kreative forsøk. Men ingenting nytter. Det har nå gått så langt at det har begynt å gå på nervene, jeg vurderer derfor å kvitte meg med telefonen på bakgrunn av den plagen det er. Det er litt synd i grunn for jeg har mottatt to telefoner hvor liv kunne potensielt ha gått tapt. Uten telefon i huset vet jeg ikke hvordan det ville ha gått. Jeg har ikke bestemt meg enda bare så det er sagt, men vurderer å si opp abonnementet.
Jeg håper virkelig organisasjoner tar å revurderer oppsøkende salg/markedsanalyse/annet per telefon, for det kan som nevnt over ha langt større konsekvenser enn det at det er voldsomt forstyrrende. Det spiller ingen rolle om man har hyggelige selgere og gode rutiner, man trenger seg fortsatt på privatpersoner og er følgelig på lik linje som dem andre. Det finnes andre måter å nå frem på, så vær så snill å benytt mindre forstyrrende metoder i stedet.
Onsdag 16. mai 2007 18:37: Magne Jernilden
Kanskje dette er en måte å takle de på? Verdt et forsøk, last ned lydfilen og hør (mp3) Svært underholdende!
http://www.s-anand.net/Telemarketer_in_a_murder_investigation.html
Fredag 1. juni 2007 13:05: KH
Bare til opplysning så er det slik at hvis du er eller har vært kunde den siste tiden så kan de ringe deg for kundeoppfølging. Noe som er gangske innlysende for de fleste som blir oppringt. Du har selvfølgelig dem som har reservert seg mot å bruke hode...
Torsdag 5. juni 2008 23:06: Kinder egg
det er vel ikke verre enn å IKKE TA telefonen? Er det? Eller å avvise anropet når det ringer upassende? Også det med den AV og PÅ knappen på telefonen? Jeg for min del tar aldri telefonen når det ikke passer uansett hvem som ringer - ukjent nummer eller samboeren. Men så var det denne nysgjerrigheta da hos folk; oi, noen ringer:) Noen vil snakke med meg:) Du tar av røret og hører det er en telefonselger, eller telefonintervjuer og blir drittsur. Føler kanskje at resten av dagen er ødelagt? Da har du sannelig problemer. La dagen bli ødelagt pga en selger eller intervjuer på telefonen. Jeg selv har aldri, og kommer aldri til å jobbe med noe sånt selv. Selv lytter jeg på alt den personen sier når han/hun ringer men avviser høflig etterpå og ønsker lykke til videre. Men tenk litt da folkerns. Det er faktisk noen som gjør jobben sin. Ikke noen som prøve å ødelegge livet deres eller dagen. Visstnok har det vært prat på å forby telefonsalg, men det vil si å legge ned en arbeidsplass bare fordi noen mener de jævla telefonselgerene ringer hver dag. Drit i å ta telefonen da vel hvis det er ukjent nummer. Verre er det ikke. Jeg selv tar aldri telefonen ved skjult nummer f.eks. Skjerp dere folkens!
.jpg)
