O jul med din glede og kjærlighet

Gjesteskribent på julaften er Rune Trolsrud Berg.

Nå er tusenvis av julelys tent etter det som for mange har fortonet seg som en stressende førjulstid. Endelig er det tid til omtanke og tid til å minne om at julens bud er kjærlighet og fred, som det synges i en kjær julesang. Over 2000 år er gått siden menneskeheten ble skjenket en tidløs og unik kindereggjulegave som symboliserer verdiene tro, håp og kjærlighet. Og størst av disse tre verdiene er som Paulus skriver kjærligheten.

Denne ukas tanker vier jeg nettopp til kjærligheten. Nevneren i brøken, forstått som forskjellig tro og livssyn, er ulik, men fellesnevneren for oss alle er kjærligheten som selve livets essens. En stor andel av den gode litteraturen handler om kjærlighet på en eller annen måte. Det kan handle om intens kjærlighet, om lengsel, om savn. Kanskje er jakten på den evige kjærligheten på jord dømt til å mislykkes – forventer man for mye eller alt, blir man høyst sannsynlig skuffet. For å si at du skal elske en person av hele ditt hjerte hele ditt liv, er som å si at et lys skal brenne så lenge du lever. Motbakkene vil komme, lyset vil av og til brenne ut, sola vil nå og da dekkes av uværsskyer - ja det er nå en gang slik at den som utsetter seg for kjærlighet fra tid til annen også utsetter seg for lidelse. Samtidig er jeg av den mening at evig kjærlighet kun er mulig hvis kjærligheten møter noen hindringer på veien. Etter en motbakke venter lettere terreng, brenner lyset ut, må man sammen sørge for å tenne det igjen, bak skyene er himmelen alltid blå. Jeg støtter meg derfor fullt og helt til Salomos høysang, der det står skrevet at Ingen vannflom slukker kjærligheten, elver kan ikke skylle den bort. Reaksjonen etter 22.juli 2011 var beviset på kjærlighetens urokkelige kraft. Hatet ble slått tilbake av samholdet vi viste hverandre. Kjærligheten gjorde tegn til oss, og sammen fulgte vi den selv om veien der og da syntes både bratt og vanskelig.

Slik jeg ser det handler jula like mye om å åpne hjerter som å åpne pakker. Summert opp består jula av flere ”viktigheter” for meg: Viktigheten av å tilbringe tid sammen med og verne om familien, viktigheten av å kunne snakke og lytte til hverandre med respekt, viktigheten av å kunne oppleve noe og dele opplevelsene sammen, viktigheten av å kunne forfekte og dele følelser sammen og sist og størst viktigheten av å vise empati og kjærlighet overfor hverandre. Oren Arnold kom i denne forbindelse med følgende mellommenneskelige gavetips til ettertanke: Til din fiende - tilgivelse. Til en motstander - toleranse. Til en venn - ditt hjerte. Til hvert barn - et godt eksempel. Til deg selv - respekt. Til alle – nestekjærlighet.

Jula varer som kjent til påske med faste innimellom. Selve budskapet ved jula bør imidlertid være med oss hele året igjennom. La uansett høytiden være en påminnelse om hvor avgjørende kjærligheten er for fellesskapet oss mennesker i mellom. I julesangen ”O jul med din glede”, skrevet av Gustava Kielland, står det så treffende:

Så rekker jeg deg nå med glede min hånd
kom, skynd deg og gi meg den andre
Så knytter vi kjærlighets hellige bånd
og lover å elske hverandre

Ordet kjærlighet fanger og fenger. Over 20 ganger er det brukt i teksten. Det er ikke tilfeldig.

Jeg ønsker dere alle en riktig god og avslappende romjulstid fylt med kjærlighet og varme.

PS! La meg til slutt gjengi Paulus’ første brev til Korinterne (kap. 13), kalt Kjærlighetens høysang, som mer enn noe annet beskriver styrken i kjærlighetsbegrepet:

”Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, da er jeg bare drømmende malm eller en klingende bjelle. Om jeg har profetisk gave, kjenner alle hemmeligheter og eier all kunnskap, om jeg har all tro så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, da er jeg intet. Om jeg gir alt jeg eier til brød for de fattige, ja, om jeg gir meg selv til å brennes, men ikke har kjærlighet, da gagner det meg intet.
Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig, den misunner ikke, den skryter ikke, er ikke hovmodig. Den gjør ikke noe usømmelig, den søker ikke sitt eget, blir ikke oppbrakt og gjemmer ikke på det onde. Den gleder seg ikke over urett, men har sin glede i sannheten. Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.
Kjærligheten faller aldri bort. De profetiske gaver skal opphøre, tungene skal tie, og kunnskapen skal ta slutt. For vi forstår stykkevis, og vi taler profetisk stykkevis. Men når det fullkomne kommer, skal det som er stykkevis forsvinne. Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, dømte jeg som et barn. Med da jeg ble mann, la jeg av det barnslige. Når ser vi som i et speil, i en gåte, da skal vi se ansikt til ansikt. Nå forstår jeg stykkevis, da skal jeg forstå fullt ut, slik Gud kjenner meg fullt ut. Slik blir de stående, disse tre: Tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten.”