Bossa i AFP'ns tidsalder

Flott konsert i amfiet på Bygdetunet.

Bjørn Eidsvåg med bandet skapte den best tenkelige åpningen på Lierdagene. Han er langt fra rotekte liung, men han er vår. Vi som stilte oss litt nølende til opprøret i 68. Vi som nå går over i pensjonistenes rekker i trygg forvisning om at vi ikke kommer til å forsake noe som helst. Det var mange av oss på Bygdetunet denne flotte forsommerkvelden.

Og Eidsvåg er med, slik han har vært det i snart 40 år. Nå venter vi bare på at han skal fortelle oss om kjærlighetens kår under AFP og gi oss oppskrifen på hvordan vi best skal nyte vårt otium.

På amfiet på Bygdetunet tok han fram det meste. Han hyllet Obama, kritiserte Israel, men la tidlig en bunnlinje som var vel fundert på kristne verdier.

Så var det kjærligheten og erotikken midt i alt mas og styr. Krydderet i hverdagen som må til for å få det hele til å gå rundt. Innsmigrende, mjuk og lett, det er noe bossa-aktig både ved mannen og musikken.

På en slentrende og tilforlatelig måte lar han livet slik vi opplever det passere revy i låt etter låt. Han kjenner sitt publikum og vet hva det vil ha, som han selv synger i ei av visene sine.

Men vi fikk også høre at vi nå tar oss inn i en ny livsfase, fylt av tibakeskuende lengsel, med bud om at vi snart har sett nok. Det er på tide å samle trådene. Vi lyttet, nikket gjenkjennende og lot rockepresten fra Lier tonesette et budskap som forteller oss at vi ikke er alene om det vi strir med. Og vi gikk fra konserten, bokstavelig talt inn i solnedgangen, i trygg forvisning om at vi ikke var på vei inn i ukjent terreng.

En takk til Lier Historielag og sliterne på Bygdetunet som var med på å legge ramma rundt nok et godt arrangement på Nedre Overn.

Nå venter Lierdagene!