Nettavisen Liernett ble utgitt av selskapet Liernett DA fra 1. januar 2003 til 31. desember 2012.

Liernetts rikholdige arkiv blir fra 2014 tilgjengeliggjort og driftet av Sylling Hardcode v/ Svend Asbjørn Sylling.

Redaktør:

Daglig leder:

Redaksjon og administrasjon:

longLasting: 6ed8fee51a955150d825ce460b2a487b

Lokalhistoria skal bli obligatorisk pensum

Nå må rektorene i Lierskolen sette lokalhistoria på dagsorden. Bygdetunet blir helt sentralt i arbeidet med å lære barn og unge om Lierbygda.

Med penger fra Den kulturelle skolesekken har Kulturkontoret tatt initiativet til å klargjøre Bygdtunet for elever fra Lierskolen. Bevilgningene til Bygdetunet satt langt inn i fjor høst, og det var først etter heftige protester fra ildsjeler innenfor Historielaget politikerne gikk med på å opprettholde den foreslåtte summen på 800 000 til det praktfulle tusenårstedet. Samtidig lå det i kortene at det ikke var selvsagt at Bygdetunet skulle tilgodesees med et så stort årlig beløp i tida framover.

Mye står igjen på Bygdetunet, og det er viktig at stedet ikke stagnerer, men profilerer seg og rettferdiggjør sin eksistens overfor politikere som i økende grad tenker rentabilitet når pengesekken åpnes. Flittige dugnadsarbeidere har i årevis lagt ned et ufattelig antall dugnadstimer på gjøre Bygdetunet til et sted der Lierkulturen skal kunne oppleves i en tid da røtter og tilhørighet ikke lenger er ei naturlig bunnlinje i folks liv. Det er ikke nødvendig å være pedagog for å skjønne hvilke muligheter som fins når det gjelder å kunne formidle kulturarven til unge mennesker på et slikt sted. Og lærere i Lierskolen skulle ikke behøve detaljerte planer for å få ideer om hvordan stedet kan tas i bruk i pedagogisk sammenheng.

Likevel har Kulturkontoret satt ned en komité som skal arbeide med å gjøre stedet attraktivt og tilgjengelig for grunnskoleelevene i bygda. For i underkant av 70 000 kroner skal det utarbeides en ”håndbok” for Bygdetunet, en slags hvem, hva, hvor - og når, som skal være en praktisk guide for lærere som ønsker å ta lokalhistoria på alvor. Dessuten er det igangsatt et arbeid med en perm som skal inneholde mer eller mindre ferdige opplegg med utgangspunkt i sentrale deler av i lokalhistoria.

Så skal rektorene på skolene bearbeides. I løpet av våren er det ønskelig at et rektormøte blir holdt i historiske og naturskjønne omgivelser på Hegg gjestgiveri på Bygdetunet. Der vil rektorene bli presentert for opplegget og bli bedt om sørge for at lokalhistoria er med når årshjulene rulles ut til høsten. Kort sagt skal alle skoler ha en strategi for undervisninga i lokalhistorie.
Det fins mange mer eller mindre frynsete lokalhistoriske opplegg rundt på skolene.  Kanskje er det tid for å renskjære en del av disse og få dem inn i ressurspermen som i alle fall vil være å finne i Bygdtunets bibliotek.
De er viktig at arbeidet ikke er ferdig når planene er lagt - og lagt bort.

Så får vi se om komiteens arbeid bærer såpass mye frukt at politikerne vil finne det regningssvarende å satse på Bygdetunet i framtida. Aller helst håper vel de folkevalgte at satsningskapitalen blir investert på en måte som over tid vil kunne en nødvendig avkastning til videre utviklingsarbeid på Bygetunet.

I Komiteen for Den kulturelle skolesekken - og Lier bygdetun: Aasmund Lyhus, Wivi Abelsen, ils Johan Rønniksen, Hege Larsen, Gunn Kjæraas og Thorvald Lerberg

Her følger bildeserien Lier bygdetun 13. februar 2006

Forrige artikkel:Nyttårshåp i et nytt landNeste artikkel:Seier på Ringerike
Kommentarer fra leserne til denne artikkelen
Tirsdag 14. februar 2006 23:42: BJ
Burde det ikke vært håndmåket her da? Eller med hest eller noe sånt? Fine bilder forresten!
Torsdag 16. februar 2006 07:56: Lier Historielag
God idé! Du er alltid velkommen på bygdetunet med spade "eller hest eller noe sånt". I dag har vi forresten et treningsopplegg for lystmåkere. :-)

Med hilsen fra
Oss på bygdetunet
Torsdag 16. februar 2006 10:23: BJ
Hvordan måket de egentlig større plasser tidligere? Fantes det redskaper man kunne bruke med hest?
Kan også nevne at kornåkrene på Maihaugen er sådd med maskin, selv om tunet det ligger på skal forestille 1700-tallet.

Jeg følger mitt eget treningsopplegg i min egen oppkjørsel om dagen. Det holder i massevis. Men hvis jeg føler jeg har masse overskudd en ettermiddag skal jeg ta turen til dere!
Torsdag 16. februar 2006 11:38: Rune Elven
Jeg vet ikke hvordan de gjorde dette i Lier, men på Røros brøytet man med hest og snøplog.
Fredag 17. februar 2006 08:16: Lier Historielag
Før brøytebiler og snøfresere overtok, ble veiene holdt åpne med hest og snøplog både i Lier, på Røros og ellers i landet. Dessuten brukte man spader og snøskuffer. Nå om dagen skal visst nærmest hver eneste villaeier ha sin egen snøfreser, men mange har nok oppdaget at en skikkelig snøskuffe er vel så effektiv den lille snøfreseren. Sunnere er det også.

Jeg tok fatt i BJs innlegg fordi det var både morsomt og tankevekkende. Det minner meg på at verken et historielag eller et bygdetun kan gjøre alt på gamlemåten. Ellers måtte vi jo kutte telefon- og strømledningene og koke kaffe på vedkomfyren. Rett nok hadde en håndryddet parkeringsplass vært et pent syn, men kanskje litt for tidkrevende når folk venter at det skal være plass til førti biler uansett værforhold.

For oss i Lier Historielag er det en utfordring å formidle kunnskap om lokalhistorien til en målgruppe som i stadig større grad henter informasjon fra nettet. Stikk gjerne innom www.lier.historielag.org og se hvordan gjør det i dag. Men dette er bare begynnelsen, så følg også med i det spennende og krevende prosjektet vi snart tar fatt på: Det digitale historielaget.

Med vennlig hilsen
Lier Historielag
Knut A. Andersen
Flere artikler

2023 Sylling Hardcode