Barmhjertighetens dag falt sammen med Kulturminnedagen på By
Vår medisinske kulturarv var mottoet for årets kulturminnedag på Bygdetunet. At dagen falt sammen med barmhjertighetsdagen i kirken, kan være et tegn på at alt i verden ikke er tilfeldig. Nå har medisinere og teologer historisk sett et ulikt utgangspunkt når det gjelder forståelsen av sykdom og lidelse, men begge grupper er i dag enige om at når helsa skranter, er det greit å sette sin lit til medisinene.
Truls Hallingstad og prost Steinar Solbakken
Prost Steinar Solbakken tok i prekenen sin opp det dobbelt kjærlighetsbud. Elsk din neste, og unnlot ikke å spørre hvem nesten er i lys av det tragiske mordet på Anne Lindh i Sverige. Men nettopp på Bygdetunet med utsikt over Lier sykehus var det lett å komme i tanker om hvordan menneskene har utvist barmhjertighet og hvordan barmhjertighetens vesen har skiftet opp gjennom tidene.
Martin Soltvedt fortalte om oppvekst ved Lier sykehus
Sykehuset kom som en reaksjon mot en ubarmhjertig praksis som gikk ut på å sette sinnslidende ut på anbud blant bøndene i Lier. Distriktslege Wilhelm le Fevre Grimsgaard hadde i begynnelsen av 20 åra store vyer med Lierasylet. Han var en slags eksentrisk, opplyst ”føydalherre” med like klare estetiske som etiske mål for virksomheten. I dag ville han vært en stor miljøterapeut med tro på det offentliges evne til å skape de beste rammebetingelsene for de syke, og en tilsvarende stor hodepine for politikere som gjerne vil konkurranseutsette omsorg og pleie.
Åsmund Lyhus har hovedæren for den flotte utstillingen på Bygdetunet
Senere kom direktør og overlege Ottar Lingjærde som hadde større tro på lobotomering og elektrosjokk, alt igangsatt i barmhjertighetens navn. Avdelingssjef YngeYstad holdt et instruktivt foredrag der han vektla dagens behandlingsformer som i stor grad går ut på å korte ned institusjonsoppholdet og skreddersy opplegg tilpasset den enkelte pasient. Et tankekors er det i dag at en stor prosent av psykiske lidelser er rusrelaterte eller har oppstått som følge av endrede samlivsformer og oppløsning av tradisjonelle nettverk. Barmhjertighetens veier er uransakelige, og det er ingen bred enighet om hvordan den skal brukes innenfor psykiatrien.
Jeg måtte tenke på Ibsen og sluttscenen i Brand. For den steile presten var det for sent da han fikk skriften på himmelen: Deus est Caritatis, Gud er barmhjertig. Jeg har en følelse av at på dommens dag vil vi med en viss rett kunne si : Vi prøvde vi også: I hvert fall av og til.