Det var denti’

Nå foreligger den 17. årboka fra Lier historielag. Den er delt ut gratis til historielagsmedlemmer, men ligger også ute for salg.

Gaven som ingen har fått før. Så er det her igjen, ”Det var denti' ”, årsskriftet til Lier historielag. Også i år er Erik C. Holm redaktør, og han har har bidratt med mest stoff. Jeg merket meg raskt at årsskriftet inneholder en oversikt over tidligere artikler inndelt i temaer. Det er flott for oss som fra tid til annen blar gjennom samtlige utgaver i håp å kunne punktere en lokalhistorisk verkebyll. Til neste år kan det være ønskelig å få vite fra skriftets redaksjon hva som legges i begrepet ”denti’”. Hvor lenge må en sak ha mørnet før den kan gjøre seg fortjent til å komme i årsskriftet?
Militærvesenet er viet stor plass i årets utgave Det er Erik Holm som gjennom en lang og grundig artikkel setter søkelyset på deler av  militærhistoria i Lier. Dette er det skrevet lite om og ute blant folk er bevisstheten liten om at militærvesenet faktisk her til lands spilte en stor rolle i folks dagligliv, også mens vi var i union med Danmark.

Militærvesenet var en belastning, ikke bare for dem som ble utskrevet, men også for bønder som måtte koste det hele. Det er Hegg gjestgiveri som er et slags utgangspunkt for artikkelen. På slettene ved gjestgiveriet lå det på 1700 tallet og langt inn på 1800 tallet en ekserserplass. Jeg fulgte forfatterens råd om å dele lesningen i tre bolker
med gode pauser i mellom, er nå ferdig og har i betydelig grad økt min kunnskap om militærvesenet i gamle dager. Jeg er glad for at jeg  på 16 -1700 tallet slapp å måtte utholde en 9-10 år lang tjeneste i kongens klær, selv om uniformen var aldri så stilig.

I artikkelen leser jeg at en liung kan ha tatt livet av Karl den 12. Teorien er litt søkt, men liunger var på plass ved Fredriksten i 1718, så det kan altså ikke utelukkes. I hvert fall sultet liunger i uniform seg seg gjennom noen lange uker ved Gjellebekk skanse to år før. Og soldater fra Lier var også med på trefninger utenfor landets grenser. Når det gjelder avstraffelsesmetoder må vel noen dager i kakebua være å foretrekke framfor datidens metoder  med spissrotgang og opphold på trehesten.

Artilkkelen til Bernt Landald om oppvekst i Lier i mellomkrigstida er godt stoff. Bak en slik artikkel ligger noe av det gamle postulatet til Christianiabohemen om at du skal skrive ditt liv. Han går gjennom livet på gården steg fro steg og lager gode kapitteloverskrifter som gjør at du hele tiden vet hvor du finner hva. Perioden mellom muskler og maskiner er interessant fordi mye forsvant nærmest over natta den dagen den elektriske motoren fikk plass på gården. Da jeg leste artikkelen, ble jeg minnet om at melka ble kjørt til meieriet både morgen og kveld. Det hadde jeg glemt, men det ga rom for mange refleksjoner.

 Pressmannen, Erling Kjekstad, har journalistens tilnærmingsmåte til stoffet når han beskriver hvordan han som guttunge sammen med gode venner graver et hull i bakken, inspirert av voksne som på den tida sleit med vann, kloakk og boligbygging i bygda. Det er artig å lese hvordan ungenes til dels meningsløse aktivitet avstedkommer assiosiajoner hos forfatteren som gjør det mulig for han å gi oss et bilde av hvordan det var å vokse opp i Lier på 50- tallet.

John Willy Jacobsen bidrar med en interessant og velskrevet artikkel om helsetilstanden blant liungene rundt år 1900. Hvis du på den tida var så uheldig å få øreverk, kunne det hende at du fikk en trakt i øret som det deretter ble helt smelta, usaltet smør nedgjennom . Skildringen av begravelsen til Martin Grøndahl, en avholdt og respektert lege, som hadde sitt pasientgrunnlag fra store deler av Lier, står som en interessant dokumentasjon på hvordan en begravelse blant de kondisjonerte foregikk rundt 1900.
Før i tida var det hoppbakker overalt , og på Tronstad var det minst to. Og det er fra et sørperenn i Lille tronstadbakken vi får et fornøyelig referat i årsskriftet. ”Det er befriende å lese et avisreferat som er så lealaust og fullstendig fritt for det alvoret som kom senere, skriver Erik C. Holm i innledningen.
Så en artikkel om en bemerkelsesverdig liung.  Ole Skustad dro med 174 kroner til uniten der han slo seg fram som farmer, fikk et helt spesielt forhold til en gris, var vel ansett, godt likt og endte opp som en betydelig jordeier – i hver fall i liersammenheng. Historien har noe fantastisk over seg, og forfatteren, Arild Røed, har gjort den til skriftets mest litterære. Et lite eventyr, står det. Men om det så bare skulle ha et snev av sannhet i seg, ville jeg forbundet det med ære å kunne knytte slektskapsbånd tilbake til Ole Skustad fra Vestre Skustad, der snøen kom i slutten av oktober og ble liggende til begynnelsen av juni – som det står i årskriftet.

Vi nevner også en artikkel fra vår nære fortid. Ellen Marie Jørgensen var pasient på Lier i begynnelsen av 70 -tallet. Hun skriver varmt om livet på sykehuset og den behandlingen hun fikk. Sett i lys av de reformene som psykiatrien har vært gjennom de siste åra, kan artikkelen være et forsvarsskrift for alle som mener at reformene langt fra har vært av de gode.

Ved å henvende deg til Servicetorget i Rådhuset, vil du sikkert få vit ehvor årsskriftet er til salgs.

Gjenstander funnet under utgraving ved Hegg Gjestgiveri

Familen Grøndahl foran våningshuset på gården hegg

Hølet er byggegropa til Lier kommunes tjeneseboliger på Heggtoppen