Sylling Ysteri - kapittel 1
Kap. 1 Innledende del
Mer informasjon, innholdsfortegnelse og resten av teksten om Sylling Ysteri finner du her
1.1 Vinkling av oppgaven
Dette skriftet om Sylling Ysteri utgjør undertegnedes semesteroppgave i emnet ECN140, Økonomisk historie, ved Norges Landbrukshøgskole, høstsemesteret 2003. Jeg har valgt den åpne oppgaven, med selvvalgt tema. Historien om Sylling Ysteri virket for meg veldig interessant da jeg først begynte å sette meg inn i den. Jeg kommer selv fra Sylling og Sylling gård, som var en av de opprinnelige 22 leverandørene og aksjonærene.
Tilgangen til materiale har i stor grad begrenset seg til boken som ble gitt ut i anledning 100-års feiringen i 1965. Av materiale for perioden 1965 til 1972 har det vært noe tynt. Dette har derfor måttet bli basert på hva jeg har blitt fortalt, og mine egne betraktninger rundt temaet. Mange av de som var involvert i Sylling Ysteri har naturlig nok falt fra med årene, og det foreligger lite skriftlig stoff om ysteriet. Det er godt mulig det eksisterer, men jeg har ikke funnet ut hvor. Jeg skulle gjerne ha fått til noe mer med den delen etter 1965. Ettersom kildene i stor grad begrenser seg til den nevnte boken, kan deler av oppgaven fremstå som et ekstrakt av denne. Jeg har prøvd å flette inn stoff fra andre kilder, og bruke stoff fra andre sammenlignbare foretak, i den grad det har vært mulig.
I denne deskriptive oppgaven vil jeg forsøke å se på hva som gjorde at Sylling Ysteri bestod helt frem til 1972, mens de andre ysteriene i omegn mer eller mindre forsvant.
1.2 Om bygda Sylling
Bygda Sylling ligger i den nordlige delen av Lier, kjent som Øvre Lier. Sylling ligger i sydenden av Holsfjorden, en sidefjord av Tyrifjorden. Man regner med at bosettingen i Lier har utgått fra Linnes gård ved Drammensfjorden i syd. Men etter alt å dømme har denne bosettingen stoppet opp ved Solbergelva og Asdøla midt i Lierdalen. Man mener derfor at bosettingen i Sylling har kommet sjøveien fra andre steder rundt Tyrifjorden i nord. Rundt år 500 e.Kr. bosatte folkeslaget Rhingerne seg i ring rundt fjorden. Her dannet de et eget rike, Ringerike. (Bogerud 2003)
Sylling gård var sannsynligvis hovedgården i Sylling, sannsynligvis ryddet en gang mellom 400 og 600 e.Kr. Gården ble kirkested i middelalderen, og har gitt navn til bygda. Tyrifjorden var en viktig ferdselsåre fra gammelt av, og var knutepunkt for trafikken mellom Hallingdal, Valdres, Oslo og Viken. Den gamle Kongeveien går gjennom Sylling, en flott ”hulvei” som er slitt ned i terrenget. Det var denne veien rivalene Kong Magnus og Kong Sverre med birkebeinerne fulgte da slaget ved Hørte bro fant sted i 1178. Forøvrig det første slaget birkebeinerne gikk seirende ut av.
Svartedauden la imidlertid store deler av Sylling øde. 22 av de 30 gårdene som eksisterte ble lagt øde. På 1800-tallet var det bare noen få hundre innbyggere i Sylling. Dette fikk en oppsving på begynnelsen av 1900-tallet, da Lierbanen ble opprettet. Den gikk fra Lierbyen i syd, til Sylling og Svangstrand i nord. Samtidig kom det flere dampskip på fjorden, som knyttet Sylling til områdene i nord. På få år økte innbyggertallet i Sylling til det dobbelte. Men Lierbanens skinnegang var av en annen standard en resten av jernbanenettet, med smalere skinner. Lierbanen ble nedlagt for vanlig transport allerede 1929, blant annet fordi banen ikke kunne kobles sammen med resten av det nasjonale jernbanenettet. Samtidig stanset skipstrafikken på Holsfjorden. Man kan jo noen ganger lure på hvordan Sylling ville vært som sted i dag hvis ikke den privateide Lierbanen ble nedlagt. I dag har Sylling i underkant av 2000 innbyggere. Av servicetilbud kan det nevnes en butikk, en bensinstasjon, og et serveringssted. (Bogerud 2003)
1.3 Sylling Ysteri i korte trekk
Sylling Ysteri ble stiftet som et andelslag den 23. mars 1865. Det var da inntegnet 22 leverandører med 77 forholdstall. Forholdstallene var et uttrykk for eier- og ansvarsforholdet. Den 10. november samme år innkalte byggekomitèen til møte i ysteribygningen. På dette møtet ble det bestemt at melkeleveringen skulle begynne mandag 13. november, og at det skulle produseres smør, nøkkelost og mysost.
Ysteriet ble forpaktet bort fra 1877 til 1890.
I 1873 ble et selvstendig selskap, Syllings Handelsforening, opprettet. Det var et nært samarbeid med ysteriet, og handelsforeningen leide lokaler hos ysteriet, inntil de i 1880 fikk oppført en egen bygning. Generalforsamlingen vedtok i 1883 å realisere varebeholdningen og selge husene til høystbydende, grunnet svak økonomi. Husene med inventar ble solgt til Sylling Ysteri for kr 3600.
Møteprotokollene for Sylling Ysteri for perioden 1894 til 1920 har ikke blitt funnet, så denne perioden er noe uklar. Hovedbeskjeftigelsen i denne perioden var salg av melk til Oslo. Sylling Ysteri ble medlem av Melkeforsyningen fra dennes start i 1911. Meieriet ble produksjonsavdeling fra 1917, og i 1942 ble anlegget kjøpt av Melkeforsyningen. Det gikk så over i Fellesmeieriet som produksjonsavdeling fra 1946.
I boken Sylling Ysteri 1865-1965 ved Eivind Wekre kan vi lese følgende: ”Idag er imidlertid Sylling Ysteri landets eldste meieri i drift. Det har vært i drift sammenhengende i 100 år. Det finnes ikke noe tilsvarende eksempel i de nordiske land og knapt nok i hele Europa. Derfor er historien om Sylling Ysteri av så stor interesse.” Driften ved produksjonsavdelingen i Sylling opphørte i 1972.
1.4 Meierier og ysterier i Norge på generelt grunnlag
I 1825 begynte den første landbruksskolen på Sem i Borre med Jakob Sverdrup som styrer. Skolen var i drift til 1836 og utdannet en rekke agronomer fra alle kanter av landet. Med forbilder i denne skolen dukket det opp landbruksskoler også i andre distrikter. På Linnes i Lier var det privat landbruksskole fra 1837 til 1843 og fra 1846 til 1849 da skolen ble flyttet til Øksne lenger nord i Lierdalen (nærmere Sylling). Samtidig utførte Selskapet for Norges Vel et pionerarbeid når det gjaldt å spre opplysning om de nye driftsmåtene og hjelpe bøndene til en bedre avsetning på sine produkter. Det er således Selskapets fortjeneste at fellesbehandling av melk i meierier fikk innpass i vårt land lenge før våre naboland opprettet meierier. Det første meieri i vårt land – Rausjødalens Ysteri – ble opprettet i Tolga 1855. Det var et lite ysteri av sveitsisk mønster. Selskapet for Norges Vel støttet foretaket økonomisk og skaffet også en sveitsisk yster til å lede driften. Meieriet var i drift sommeren 1856 og sommeren 1857. Det var meningen å sette i gang driften også i 1858, men dette måtte oppgis. Kvinnene likte ikke fellesdriften, ble det sagt.
Nyheten om det første meieriet må ha spredt seg hurtig. Allerede i 1858 kom det første meieri på flatbygdene, Nitedalens Ysteri. To år senere, i 1860, fikk Buskerud sitt første meieri, Ringerikes Ysteri. Dette meieriet var i drift til 1867. De neste meieriene i Buskerud kom i Lier; Sylling Ysteri i 1865, Tranby Meieri i 1869, og Egge Meieri i 1870.
De første meieriene var bygdemeierier som produserte smør og ost. I 1863 kom det første bymeieri, Skiens Ysteri. Dette meieriet ble et forbilde for mange av bymeieriene som ble opprettet senere. Bestyreren av dette første bymeieriet var for øvrig fra Sjåstad, et steinkast fra Sylling. (Wekre 1953)
Fremveksten i antall norske meierier fortsatte inn i det 20. århundre, med hele 780 meierier i 1900. Etter dette gikk antallet noe ned, grunnet sentralisering og bedre transportmetoder. (Hodne og Grytten 2002)
Allerede ved opprettelsen av de første meierier var samvirketanken det bærende prinsipp. Vinning og tap ble fordelt etter melkeleveransen og ikke etter innskutt kapital. I teorien var mange av de første meieriene aksjeselskaper, men i praksisen var de samvirkeselskaper. Aksjeeierne var som regel også melkeleverandører. De var derfor først og fremst interessert i å oppnå en god melkepris. Aksjene ble derfor mer som et bevis på eiendomsforholdet. Ved senere opprettede meierier tok en konsekvensen av dette og kalte aksjene for andeler og meieriene for andelsmeierier. Dermed fikk samvirkeidéen en utforming som svarte bedre til formålet. (Wekre 1953)
Mer informasjon, innholdsfortegnelse og resten av teksten om Sylling Ysteri finner du her