Kommer tid, kommer råd
Jeg sitter i skrivende stund på Praha internasjonale flyplass. På grunn av en ganske smal smak i reiser, har jeg det med å havne her. I skrivende stund er jeg p (...)
Jeg sitter i skrivende stund på Praha internasjonale flyplass. På grunn av en ganske smal smak i reiser, har jeg det med å havne her. I skrivende stund er jeg på mitt sjuende besøk her så langt i 2007.Hver gang tilbringer jeg 2,5 timer her, noe som raskt regnet skulle tilsi at jeg så langt i år har vært her i 17,5 timer. Jeg skal helt sikkert innom en gang til før jul – det blir 20 timer i året. De siste 3 årene har jeg altså vært her 60 timer.
Hva har jeg brukt denne tiden til? Dette er et håpløst regnestykke. Det blir som å spørre hva man har gjort i tiden mellom man pusser tennene om morgen og når man setter seg bak rattet for å kjøre på jobben. Tid er ett ganske rart mål på aktivitet. Det er ikke slik at man får gjort mer, selv om man bruker mer tid.
En fotballkamp for eksempel, varer alltid ca. 90 minutter. Dette til tross er det stor kvalitet på hva 22 mennesker pluss innbyttere får ut av disse 90 minuttene. Man kunne kanskje si at 22 mennesker som spilte i 90 minutter, gjorde 90X22:60 = 33 timesverk, eller i overkant av 4 dagsverk om du vil. Hva får samfunnet ut av disse 4 arbeidsdagene? Spør du en Bergenser nå om dagen, vil han sikkert si at produksjonen er ganske bra. Etter å ha sett Rosenborg dumme seg ut mot Fredrikstad, er jeg på ingen måte enig.
Det dreier seg til syvende og sist om vår egen subjektive oppfattelse av fortid, framtid – og det som verre er nåtid. Kommer tid kommer råd.
Dette er egentlig et ganske festlig ordtak. Jeg prøvde en gang å oversette dette til engelsk. If time comes, sulution will come. Amerikaneren i den andre enden skjønte lite eller ingen ting. Det er vanskelig å forestille seg at tida ikke nødvendigvis kommer. Vi skal med andre ord være glad hver morgen klokka faktisk ringer. Å ha tid er på ingen måte det samme som å skjønne konseptet tallinje mao.
Slik det ser ut nå, kommer jeg til å bruke nye 20 timer i Praha også neste år. Akkurat det tyder på at tida ikke bare kommer, men at den kommer igjen og igjen. Sansynligvis (også et fryktelig vanskelig konsept) vil jeg tilbringe denne tida på samme måte som jeg gjør akkurat nå. Med å vente, med å tenke, med å tyne ut en og en halv liter med tidsfordriv jeg er sikker på at jeg tåler med tanke på at jeg skal på jobb i morra. Slik skal jeg bruke dobbelt så mye tid som Brann pluss motstanderen bruke på å sette den siste spikeren i seriegullet. Da regner jeg ikke med de som brukte tid utenfor banen.
Marion Jones brukte forøvrig bare 11 sekunder på sitt olympiske gull i 100 meter sprint, og se hvordan det gikk med henne. Det tar tid å gjøre ting skikkelig.
Isak Selvanrå brukte hele livet på ett lite prosjekt. Han startet med tomme hender, og endte opp som herker i sitt eget lille univers. Dag for dag bøyet han naturen litt. Det er eii tid for alt. Ei tid for å gjøre klar vinterveden, ei tid for lamming, ei tid for å sette opp det siste tilbygget. Slik blir gården litt større for hvert år som går, hver tid som kommer. Kommer tid kommer råd.