Forundret

- Økonomien gikk så det suste på vårt oljesmurte skjær, skriver ukens petitskribent Gunnar Langsrud fra Beito ---

 Mange trodde at nå kunne det gå rett til himmels, endelig. Men feite dollargutter stakk kjepper i hjulene for oss; de skapte en boble så stor at den var synlig fra planeten mars, men ikke stor nok til at media fant grunn til å gå bobleskaperne nærmere etter i sømmene. Først da boblen sprakk reagerte ”vakthundene”,  og har i ettertid satt en uslålig verdensrekord i krisemaksimering, med de bråstoppresultater vi allerede har sett. For når man blir rammet av en flod svartmaling, da er det neimen ikke lett å holde hodet kaldt.

Hva er det som går av denne petitskriveren, vil kanskje leseren spørre, er han ikke klar over hvor stor krise det blir i tiden som kommer. Nei, egentlig ikke.  Og det er det ingen annen som gjør heller. Men nå er det på tide med en smule avdramatisering, før alle bedrifter bortsett fra Statoil, må legge om til å produsere lykkepiller. For helt svart er det jo ikke: Hos oss kommer bankene til å senke renten, så det blir mindre å trekke fra på skatten. Alle som har sikker jobb kan med andre ord se fremtiden fortrøstningsfullt i møte med mer penger å rutte med. Og i USA kan kristne og børshaier og kristne spekulanter fortsatt synge O Holy Nigth side om side i superstatens gudshus og feire Jesu fødsel. Halleluja!

Hvordan det står til her oppe ved porten til Jotunheimen? undrer du. Jo takk, det sner og det sner - og i fjellbygda Beito ligger vinteren allerede en halv meter tykk på ”jabenker”, veier og stier. Og mens verdiene på børsen sklir opp og ned, kan jeg gå opp mitt eget spor og komme i julestemning, slik jeg gjorde på denne tiden i fjor og har gjort i alle år siden jeg fikk mine første ski. En tur på ski kvikker alltid opp i mørketiden, og særlig oppkvikkende er det hvis man møter ei nydelig skijente på tur.

Her faller det naturlig å avslutte denne petiten med en strofe fra Jonas Lie, som en gang følte seg som en fremmed fugl hernede i jordens dalfører. Han sa:

Forundret sidder saa jeg her

Paa Jordens trange lille skjær

iblandt de andre Fugle,

og lytter fremmed lidt på hver:

her synger op saa mangen Stær

og tuter mangen Ugle.

D ivrer hver, som ved de alt:

-  men ingen har mig end fortalt,

Hvorfor vi all hid er dalt,

Vi stakkars, stakkars Fugle.

Ha en god jul !