"Seiglivet virus"

Ukens petit av Gunnar Langsrud, Beito

Sist jeg gjestet denne spalten skrev jeg om mus og sne. Denne gang skal det handle om kvinner og virus. Ikke før hadde jeg fått skremt musene ut av huset, så fikk jeg nemlig besøk av et virus og har måttet holde meg innendørs i halvannen måned. Svinaktig ergerlig å bli satt ut av spill på vinterstid da så mye vakkert beveger seg på sneen her oppe i Jotunheimen.

Men som det heter i et gammelt ord: Om det er aldri så galt, så er det godt for noe: I stedet for skiturer i åpne landskap, har det blitt noen turer i bokhylla. Og der fant jeg Italo Calvino, som blant annet har skrevet følgende kloke ord:

”De levendes helvete er ikke noe som skal komme; Hvis det finnes et helvete, så er det det som allerede er her, det helvete vi bebor hver dag og som vi skaper ved å leve sammen. Det finnes to måter å unngå lidelsen ved dette på. Den første faller lett for mange: Å godta helvete, bli en del av det, akseptere det i den grad at man ikke ser det lenger. Den andre måten er risikabel og krever vedvarende oppmerksomhet og øvelse: Å søke, klare og erkjenne hvem og hva det er som midt i helvete ikke er helvete, og få det til å vare, og gi det rom.”

Dette fikk meg til å minnes en legeundersøkelse for en del år siden. Etter å ha gått og hanglet i i flere måneder, fikk jeg time hos en kvinnelig lege i Oslo. Og der satt jeg en formiddag og fortalte henne hvor elendig jeg følte meg. Dette tok sin tid og legen syntes nok etter hvert at det ble for meget av det dårlige; Etter å ha målt blodtrykket så hun granskende på meg, og sa: Men kvinnfolk har du fortsatt lyst på!

Hvis noen skulle lure på hva legen min mente med det, så er svaret at hun sikkert hadde lagt merke til hvordan jeg reagerte på at hun var en aldeles nydelig kvinne!

Gunnar Langsrud