Musejakta

Ukens petit av Gunnar Langsrud

MIN DAG

Egentlig strakk høsten seg langt her oppe; det ble ikke skikkelig vinter før i midten av januar, mot normalt i begynnelsen av november. Riktignok kom det noen snebyger i slutten av november, men en lunken vestavind blåste det meste av sneen til Bloxberg. Og mens folk i lavlandet koste seg i flotte løyper, gikk vi og ventet på snefall, og ropte ut vår nød. Men selv om naturen hadde kledd seg naken som en elskerinne like før elskeren slukker lyset, gikk det lang tid før snetunge skyer drev inn over Jotunheimen.Men i stedet for snevinter, har vi hatt musevinter. På nyåret kom nemlig en masse mus inn i huset vårt; brune mus, hvite mus, flekkete mus, tynne mus, feite mus, mus med lange haler, ja vi hadde alle slags mus. Det krydde av mus, og de økte i antall og størrelse for hver dag som gikk. Noen av dem ble svært så grådige, for eksempel klarte de i løpet av bare en natt å spise opp så godt som hele den vindtette delen av vindtrusa mi. Som den elskverdige leser forstår var musene i ferd med å vokse meg over hodet. Det gikk i hvertfall opp for meg at jeg hadde fått et sosialt problem å løse.

En kjenning foreslo den endelige løsning; bruk gift! Sa han, - da blir de så tørste at de drikker seg i hjel. Men det syntes jeg var å gå for langt. Leste vi kanskje ikke som barn det som står skrevet i 5. Mosebok., 5-17: Du skal ikke slå i hjel. Og et liv er et liv, og det bør man ha ærefrykt for selv om det er en mus.

En dame som visste meget om mus, anbefalte meg å bruke elektroniske musejagere. Må innrømme at jeg var litt skeptisk, men stakk likevel innom en jernvarehandel og kjøpte 5 stykker. Og utrolig nok: Det fungerte; i løpet av et par dager forlot musene huset, og har siden dyrket uteliv i stedet for inneliv.

Men om det var riktig gjort av meg å jage alle disse myke og bløte skapningene ut i kulda, det vet jeg ikke. Det får den svare på som vet best. Når det er sagt, så må jeg føye til at den som aldri har holdt hånden rundt ei mus, han vet ikke hva han har gått glipp av. Kom forresten til å tenke på Alf Prøysen; han unnet musene til og med en gyngestol laget av en potet!