Reisebrev fra Kong Filips by – del 1
Hva har 2 engelskmenn, en australier, 2 tyskere, en amerikaner, en sveitser og ei fransk dame til felles med meg? Og hvem var kong Filip?
Som vanlig tilbringer jeg ferien i Sofia. Hvorfor? Jeg er vel et vanemenneske, og nå etter at jeg har vært her en del ganger, føler jeg meg hjemme. Naturligvis er det en dame med i bildet også. Kona bor her.Normalt har jeg vært turist. Jeg har utforsket byen med utgangspunkt i sentrum. Det har foregått på det viset at jeg har startet midt i byen og gått så langt i en retning at jeg ikke har filla peiling på hvor jeg er, for så å ta drosje hjem (adressen skrevet på en lapp i lommeboka). I år skal jeg ikke være turist.
I går møtte jeg 2 engelskmenn, en australier, 2 tyskere, en amerikaner, en sveitser og ei fransk dame. Vi hadde meldt oss på det samme språkkurset ved Universitetet. 3 uker med intensivkurs i Bulgarsk. Frem til nå har jeg kunnet bestille øl og sigaretter på flytende Bulgarsk – heretter skal det bli mer sving på sakene.
Som sagt befant jeg meg i går morges på Universitetet for å lære et nytt språk. Jeg klemte meg inn i et knøtt lite klasserom og ble introdusert for gruppen og frøken Romiana Nikolova. Som elever flest ventet jeg en myk start, med snakk på behagelig engelsk om løst og fast. Romiana hadde andre planer. Før jeg viste ordet av det hadde hun begynt å skrive på tavla, og vi i gruppen måtte pent skrive av. Dette høres sikkert ikke så vanskelig ut, men husk at vi snakker om Bulgarsk og det Kyrilliske alfabetet. Bare for å nevne det ble dette utviklet i Bulgaria.
Jason fra USA er historiker. Han er i Bulgaria for å studere det fjerde korstoget.
– Think about the surreal situation when warriers from northern France tried to explain to the Bulgarians, why they were there to fight. Jason er engasjert I dette.
Engasjementet synker noen hakk når jeg ikke kan dy meg for å trekke linjene til amerikanske bondegutter i Irak. At jeg aldri kan passe kjeften min. Do not mention the war og så videre. Paradoksalt nok klarer tyskere og engelskmenn å holde fred, mens Norge som sagt allerede har ertet på seg Sacht (USA på Bulgarsk).
En dag senere har jeg rimelig kontroll på alfabetet. Jeg kan lese overskriftene i sportsavisa jeg kjøpte på vei hjem, selv om jeg på langt nær skjønner hva jeg leser.
Nikolova gir oss lekser. På toppen av 4 timer hver dag skal hun tynge oss ned med lekser. Akkurat nå tenker jeg på de stakkars tyskerne som er på pub og ser semifinalen sin mot Italia. De blir sikkert slaktet i morgen tidlig også - av frøken Nikolova, slik Oliver fra Sveits ble i dag morges – lazy student. Han hadde ikke gjort leksa si stakkar. I forgot, sa han – som om det er mulig å glemme 3 timer med knotejobbing fra en dag til en annen. Gadd ikke, heter det.
Jeg har derimot rimelig kontroll. For andre dag på rad har jeg gjort lekser, og i morgen vanker det sikkert et aldri så lite ”Bravå” fra frøken. Snakker om nerd. På 2 dager har jeg gjort vel så mye lekser som jeg gjorde på hele ungdomsskolen, i alle fall føles det slik.
Nå er det tid for fotball og edna botilka bira Kamenitza, måla…
Ps! Fikk dessverre ikke med historien om Filip, men lover å komme tilbake med dette etter hvert.
/wow/Untitled-1.jpg)
