Månedens blomst

Månedens blomst til Arne Skattum, avholdt leksehjelper ved Tranby skole

I snart tre år har Arne Skattum drevet som leksehjelper på Tranby. Den pensjonerte sivilingeniøren har alltid likt seg på skolen. Men etter artium på Vestheim Gymnas i Oslo ble det studier ved NTH. Deretter fulgte en lang yrkeskarriere som innbefattet mange interessante oppdrag som sivilingeniør. Han fikk tidlig syn for at matematikkunnskap var en forutsetning for velstand. Matematikken ga grunnlag for den materielle veksten som gjorde at vi utviklet oss til et velferdssamfunn. Men pedagogen i Skattum døde aldri. Han var en ivrig leksehjelper både for barn og barnebarn og ble aldri lei av å gi tilkjenne hvilken fascinasjon som ligger i tall og vakre formler.

Da han gikk av med pensjon, meldte han seg til tjeneste på Frivillighetssentralen i Lier og ble satt til å bringe rundt mat til folk som ikke selv var i stand til å bringe maten hjem. En pedagog fornekter seg aldri, og Katrine Hoem forsto snart at Skattum var velegnet til andre oppgaver innenfor den mangfoldige Frivillighetssentralen. Dermed ble han leksehjelper på Tranby skole.

Hver tirsdag og onsdag står han ivrig ventende på elever som strømmer ut av klasserommene etter endt ordinær skoledag, og mange kommer for å få hjelp. Det er ikke bare faglig kunnskap elevene søker. Med sin væremåte evner Skattum å få elevene til å bli motiverte til innsats i et godt læringsklima, som det heter. Skattum ser med glede tilbake på egen skoletid. Best husker han avgangsåret på Vestheim gymnas i Oslo da han bidro til at skolens snitt ble bedre enn Katedralskolens. Det var egentlig en sensasjon. Den gang ble elevenes resultater slått opp på oppslagstava i korridoren eller lest opp av lektor etter at sensuren var falt.

Formelen for den gode skole er vel den samme i dag som den gang, og den synes Skattum å ha godt tak på. Kanskje skyldes det at han lærte den i ei tid da formler måte pugges, og ikke som nå da de fins i ei regelbok elvene må ha tilgjengelig hvis det skulle melde seg et behov.

Enkelte fagfolk mener elevene ikke bør settes til arbeid på fritida. Dessuten virker lekser konkurransevridende. Det er elever med skoleflinke som tjener mest på å kunne drive skolearbeid hjemme. Det øker de sosiale forskjellene, heter det. Men ingen ser ut til å betvile nytten av den typen leksehjelp som i dag organiseres gjennom Frivillighetssentralen.
Etterord:
Lekser har alltid blitt sett på som et nødvendig onde. For meg var det i hvert fall et onde de tre første årene på skolen. Jeg husker den første leksa jeg fikk: - En halv side med E-er, skrives med rødt i skriveboka. Manglende matematikkkunnskaper gjorde at jeg ikke helt visste hvor mye en halv side var. Det ble en kvart side med stadig større E-er nedtegnet samme morgen jeg gikk til skolen. Boka ble vist fram til skrekk og advarsel og resulterte i at karakterene i orden og framgang var høyst middelmådige helt fram til fjerde klasse. Den gang hadde Arne Skattum vært god å ha.