Ukas petit er skrevet av Rune Berg, Tranby

Bokormen vs. musa; hva & hvem vinner?

Så sitter jeg her igjen da med PC’en foran meg og glor… På hva, spør du? Nei, si det. Ideen var å arbeide videre på en eksamensrapport som skal innleveres om snaue to uker. Men så var det den berømmelige forskjellen på liv og lære, praksis og teori da.

Som så ofte før ender det opp i asosial, tanketom og irrasjonell frihetssurfing der jeg som en hvilken som helst annen nettnomade beveger meg fra den ene siden til den andre. Kall meg gjerne en interaktiv kunde som vandrer hvileløst rundt i et globalt kjøpesenter fullt av lokkende tilbud.

Stadig ser jeg imidlertid i høyre billedkant at en og annen bekjent logger seg på msn. Fristelsen til å ta kontakt seirer over fornuften som jo tilsier at nå – ja nå må jeg se å sette opp skrivetempoet og pådra meg tastetrykkssvidde fingre for å fullføre denne hersjens rapporten. I stedet har vi det gående i det som er den interaktive verdens sosiale møte- og skravleplass nr.1.

Samtalen løper om løst og fast – mest løsrevne og ikke alltid like veloverveide fyllord som munner ut i en form for meningsutveksling om et eller annet. Av og til trykkes det på enter litt for kvikt, slik at ting kommer feil ut. Gjenoppretting av misforståelsen må atter til.

Jeg er tro det eller ei ingen tekno- eller datafil nettutopist. Snarere er jeg en varm tilhenger av Gutenberg og boktrykkerkunsten. For hva er vel bedre enn å ha en date med en god bok på mørke høstkvelder foran peisen? Med et glass vin å leske seg med framstår det å bla fra side til side som en følelse av sitrende spenning og forventning. Hva skjer nå?

Nei – lenge leve boka og blyanten, og midlertidig død over den digitale verden. Flåsete sagt ja vel, men husk: Sikkert er det at det er menneskelig å feile, mens en for å lage et skikkelig rot trenger en datamaskin. Den amerikanske politikeren Robert McNamara har da også uttalt at en datamaskin ikke kan erstatte sunt vett mer enn en blyant kan erstatte skolegang. Men å skrive uten blyant er ikke akkurat noen fordel. Den største faren er jo ikke at datamaskiner skal begynne å tenke som mennesker, men at vi skal begynne å tenke som dem.

Datamaskinen kan aldri erstatte den trivielle blyanten - ei heller den menneskelig rasjonaliteten. At den (og vise versa) i all sin forunderlige og imponerende kompleksitet er et verdifullt supplement, kan imidlertid ingen komme fra. Men til tross for at vi for lengst har avfunnet oss med den postmoderne dataalderen innenfor rammen av informasjonssamfunnet, vil vi aldri kunne overlate verden og våre liv til finurlige datamaskiner.

 Mennesket utstyrt med fornuft, innsikt, tenkeevne og kanskje en blyant for hånden, hvis elektronikken svikter, vil for evig og alltid styre utviklingen. Datamaskinene blir stadig mer innfløkte, men trøsten for oss vanlig dødelige er like fullt at vi – ja vi mennesker er dem uansett overlegne.

Tankevekkende og humoristisk blir det sagt at en datamaskin kan gjøre flere feil i løpet av 2 sekunder enn 20 menn kan klare i løpet av 20 års arbeid. La meg tillegge for kjønnsbalansens skyld at kvinner ei heller er det som på pavespråket kalles ”ex cathedra”. Men at kvinner i sin korrekthet slår datamaskinene og en del menn skal dog ikke feies under musematta.

Jaja – nå slo jeg i hjel litt tid igjen da. Målet om å være en flittig student blir nok ikke overholdt i dag heller. Dårlig samvittighet? Nei, egentlig ikke. En tankereise i ny og ne er ikke å forakte. Å surfe på nettbølgen i uoversiktlig farvann på jakt etter fagstoff blir jo i lengden for balansekrevende og slitsomt likevel…

Nyt det hypermediale livet! Men du; ikke glem at bokormen er musa overlegen ļ

PS! Hva jeg studerer og skal levere eksamensrapport i? Ja, ganske riktig; IKT for lærere…