Må ha det - bare må ha det… eller?

Ukens petit er skrevet av Rune T. Berg

På mandag gikk jeg som alltid forventningsfullt hjem fra jobb. Vel hjemme satte jeg rutinemessig fra meg den noe slitne sekken og hang opp den litt mer slitne jakka, før jeg med enda mer slitne bein slepte meg ut igjen og bort til postkassa. Postkassa ble lukket opp – og opp av den hentet jeg med glede, foruten strømregninga, det jeg så fram til. De blodferske reklamebladene fra Coop Mega og Ica Maxi selvfølgelig! 

Til middag unnet jeg meg selv en ferdigrett med pasta og kjøttboller, som seg hør og bør ble kjøpt på tilbud uka før. Siden naturen og da forunderlig nok også mitt fordøyelsessystem tilsier at maten må ut igjen, ventet så et toalettbesøk med medbrakt dolektyre av mange karakterisert som dritt. Passende lesestoff til en passende anledning med andre ord. Ja du, jeg har fått vanen eller kall det gjerne uvanen i å lese reklameblader fra diverse matvarebutikker på avtredet. 40 % på alle taco og tex mex-produkter og nygrillet kylling til 39,90-, lot meg friste på Coop Mega, mens et ta to, betal for en-tilbud på bl.a. Nidar Favoritter, Fun Saft og diverse Wokblandinger fanget interessen på Ica Maxi. Etter nitidig lesing trakk jeg opp lystigere og lettere i kropp og sinn med tanke på at penger spart – ja det er penger tjent det. Jeg hadde allerede begynt å glede meg til denne ukas butikkbesøk.

Men det har også slått meg mange ganger der jeg sitter og trykker og presser, at det trykkes og presses mye overflødig papir og felles mange unødvendige trær hver uke. Bare hittil denne uka har jeg mottatt og bladd meg gjennom hele 17 ulike reklameblader. Nei, det er tydeligvis ikke den ting du ikke kan få på tilbud nå om dagen gitt. Her er det bare å valfarte fra sted til sted for å tjene noen kroner.  Fra parkett, terrassebeis, gressklipper og drill hos Bauhaus, harddiskkamera og telefon med touchskjerm hos Euronics til jakke, jeans og skjorter hos Match, som for øvrig som vanlig pryder forsiden med veldreide og tilsynelatende vellykkede mennesker. Eller hva med en dobbelpakning med Pizza Originale hos Rimi til 32,-, eller enda bedre; et påskekupp i form av en eggvarmer hos Sparkjøp eller en pyntekylling i bur til 49,90,- hos Europris? Tilbudene står formelig i kø og det er opplagt noe for enhver smak. Hos Bademiljø frister de sågar med det utrolig slående slagordet ”badeville tilbud”. Og klær, nei de er ikke lenger på salg nei – det er utdatert kan du skjønne. Nå er det sale som gjelder. Latterlig spør du meg.

Ordet reklame kommer for øvrig av det latinske reclamare som betyr ”å rope igjen og igjen”. Og det er nettopp det butikkjedene gjør. De roper etter oppmerksomhet ved å henvende seg jevnlig og ofte, gjerne ukentlig, med fristende tilbud på glanset papir til oss kunder. Men trenger jeg nå egentlig å motta alt dette papiret i postkassa? Tilbud ja vel. Penger spart er penger tjent ja vel. Men trenger jeg nå egentlig å kjøpe de to posene med Nidar Favoritter eller den Nordkappjakka til 800,-? Nei, egentlig ikke. Når sant skal sies bruker jeg i grunn mer penger på ting jeg ikke trenger når jeg handler på tilbud.

Nei – nok er nå nok. Tine reklamerer med at melk er noe vi bare må ha. Lenge har jeg tenkt det om reklame også, da svake meg har lett for å bite på det første og beste tilbudet. Og hva er vel et dobesøk uten å kunne lese om tilbud på mokkabønner? Likevel – denne uka har jeg, som mange før meg, bestemt meg og oppfordrer alle til det samme. Reserver deg mot og si nei takk til reklame i posten.

Jeg får heller nøye meg med TV-reklamen som ruller over skjermen hver kveld. Det får sannelig holde. Og du, i stedet for VitaePro som angivelig skal ha helsebringende effekt, anbefaler jeg heller en skitur i marka i det praktfulle vårværet. Det kan jeg ikke understreke og anbefale nok – og roper det derfor ut igjen og igjen og igjen…

PS! Nå må jeg gå. Skal en tur på Liertoppen der det for tiden er tredagerstilbud må vite. Kan jo ikke motstå det ?