Tanker ved sommerens slutt
Ukas petit er skrevet av Rune T. Berg
Så er det bare å brette opp ermene og gi jernet igjen da dere! Sommerferien 2006 er omme for denne gang. Et nytt intensivt arbeidsår venter, men med et solid lager av overskudd i kofferten kommer vi vel oss igjennom det neste året med hevet hode også formoder jeg. Som kjent kan man leve lenge på gode minner, og for eget vedkommende har denne sommeren vist seg fra sin beste side solslikker og badeelsker som jeg er.Er det en ting jeg vil skryte av, så er det evnen til å koble ut alt som heter jobb og studier i sommerferien. Sommerens glade og late dager nytes til fulle altså. Da er det nemlig avslapning og hvile for alle penga som gjelder, for om mulig å vinne tilbake noe av det tapte hva gjelder intellektuell og åndelig lagringsplass. Sikkert er det at det er umåtelig godt å tømme hodet for en smule teoretisk innhold en stakket stund – og heller la det fylles av sommerens sanselige idyll eller finurlige agurker.
Å lytte til naturens egen musikalitet kan varmt anbefales som balsam for kropp og sjel. Det beste av alt er at dette jo kan gjøres hele året igjennom! Selv finner jeg denne harmonien i skogen og fjæra der bl.a. vinden, fuglene og bølgene står for den musikalske underholdningen alltid til terningkast seks. Naturen er da også uforutsigbar – du vet aldri hva du kommer til å se eller høre, alltid dukker det opp noe nytt, noe spennende – ja sågar noe du aldri trodde du ville bli vitne til. En julimorgen i sommer sto jeg og fisket etter sjøørret da et hode plutselig dukket opp av vannet ti meter fra meg. Jeg skvatt og rykket tilbake – hva kunne det være? Hodet stakk opp igjen, og visst sannelig var det en sel. Kanskje ikke noen verdensnyhet, men en agurk om ikke annet. Det er tross alt ikke hverdagskost at seler beveger seg omkring Lahellholmen.
I denne naturromantiske idyllen vinnes tid til å stoppe opp, lukke øynene og kjenne hvor uforskammet og bekymringsløst godt de aller fleste her i fredelige nord egentlig har det. Tid til ettertanke som det så fint heter. Sommeren 2006 har i rikt monn vist oss hvilken kontrastfylt, urettferdig og gal verden vi er en del av. Krigen i Midtøsten har overskygget og nærmest tatt knekken på det som er av sommerlette agurker som ellers preger mediene. Naturens egenopplevde harmoni står i en grell og på alle måter absurd kontrast til menneskets irrasjonelle krigføring der ingen andre enn frykten, kaoset, hatet og disharmonien kan vinne. Det er nærmest umulig å forestille seg hvordan lyden av bomber, artilleri og flysirener influerer på og ødelegger spesielt barns trivielle, forsonlige, men akk så sårbare sjel. Nei – i kriger som denne er det bare tapere – ei noen vinnere.
Førstkommende mandag begynner skolen igjen. La oss håpe at det rundt om i de tusen klasserom da brukes noe tid til å snakke om nettopp denne sommerens nære og fjerne kontraster. Alt er nemlig ikke en selvfølge, alt kan ikke tas for gitt selv ikke i et på mange måter fredelig og rikt velferdssamfunn som vårt. La budskapet være at alle må stå opp og sammen for freden, da krig undergraver hele den menneskelige intelligensen og troen på humanismens rasjonalitet. Kanskje burde da også elevene gis anledning til å uttrykke noen ord om sine opplevelser, slik undertegnede på ungdomstrinnet i poetisk form gjorde i forbindelse med krigen på Balkan på 90-tallet:
Krig
Gjennom de mange strevsomme år
har hun nå mange sår.
Hun mistet alt hun eide
da krigen over landet feide.
Hun står foran rester av sitt hus
som krigen nå har lagt i grus.
Alt som hun eide har gått tapt
fortvilet og ensom er hun forlatt.
Kun minnene hun har igjen
fra lykkelige år med sin evige mann og følgesvenn.
Familien er borte – hun vet ei hvor de er
alle de nærmeste som hun har kjær.
Hun skjønner ei hvorfor hun straffes må.
Hun ønsker kun fred og håper på
at folk skal få leve under rolige kår
og at tiden vil kunne lege de mange vonde sår.
Krig er det verste som finnes på jord
uskyldige rammes både liten og stor.
Hvorfor skulle dette skje i vår verden?
Jeg roper og ber om hjelp på den videre ferden!
.jpg)
.jpg)
