Hvor stor er en smule?

Det synes å ha vært en smule uenighet om akkurat det på Liernetts sider den siste uka.

Les: http://www.liernett.no/?artikkel=1998

Nå er begrepet smule neppe en fast størrelse. Men i motsetning til høyrepolitiker Zapffe som mener en smule kan være en liten kjøttbit, et stykke valgflesk, er det bred enighet blant folk jeg kjenner at mange smuler små blir til sammen et bakverk, f. eks. et brød.

Hos Zapffe kan smuler ende opp som en gris, eller aller helst et stort stykke indrefillet, som vel står i stil med hvordan partiet hans nærmest kunne forsyne seg med både smitt og smule etter siste valg.

Sv-politikeren, Anita Drevdal, er godt fornøyd med hva partiet hennes har blitt tilgodesett med av politiske bein etter et dårlig valg. Hun mener selv at det ikke er smuler partiet sitter igjen med. At Zapffe er enig , goes without saying, som det heter. Er du på sultens rand kan selv en smule bli som manna fra himmelen, og det er vel det hun har følt når hun har tygd i seg det som tilslutt kom på tallerkenen under det politiske etegildet på Haugestad for litt siden.

Vi skal ikke ta metthetsfølelsen fra henne, men ser den heller som en oppfordring til oss alle om å spenne inn livhjula og leve mer i tråd med den nøkternhet som kommer til uttrykk i SV’ s partiprogram. Men å kalle Torger Almaas for useriøs fordi han er uenig med henne om hva som kan kalles smuler, og få det til å være et uttrykk for a at skribentene i Liernett skriver det de tenker og ikke hva Anita Drevdal sier, det er langt på vei usaklig.

Hvis det pressen hun vil til livs, burde hun heller rette kritikken mot Lierposten. På servicetorget har Lierposten en sentral plass på kommunens oppslagstavla. Jeg aner ikke hva en slik reklame koster konsernet, men betalingen burde stå i forhold til reklameverdien i en slik plassering og gi en god slump i kommunekassa. Hvilken betydning har kommunale annonseinntekter for avisen? Tør avisen ta opp kampen mot mektige politikere som kan hevne seg ved å holde igjen når det gjelder å bruke avisen som informasjons - og annonseorgan? Og når ordføreren deltar på lunsjen til Lierpostens 20 års markering, slutter kosen der og da? Hvilken betydning har denne sammenblandingen for det samfunnsansvar avisen har? Hvis pressetøtten var ment å skulle opprettholde pressemangfoldet, virker den i vårt distrikt stikk motsatt. Skattebetalerne subsidierer Lierposten med 350 000 i året, en avis som eies av det samme konsernet som den avisen den er ment å konkurrere med.

Dette er antakelig en større trussel mot den fjerde statsmakts integritet enn det faktum at journalisten Almaas synes det er synd at gode SV-politikere ikke lenger er med der fordelingen av ressursene i liersamfunnet skjer.