Kampen om leserne
Kampen vil stå mellom utenlandskeide Lierposten og det rotekte lierproduktet, Liernett
Liernett har lenge vært en del av mediebildet i Lier. På gode dager kommer vi opp mot 700 unike lesere. Vi er på markedet sammen med en avis som for litt siden ble solgt til det britiske investeringsselskapet Mecom, der den mektige superkapitalisten David Montgomery er direktør.
Han styrer et av Europas største medieimperier og er sulten på mer. 7,7 milliarder ga han for å få kontroll over flere enn 40 norske aviser, det som noen vil kalle ”indrefileten” i det norske avismarkedet. Han er først og fremst opptatt av profitt og er forpliktet til å skaffe størst mulig fortjeneste til bl.a. store pensjonsfond, fortrinnsvis i USA.
Vi kan neppe tro at investorene der er særlig interessert i det frie ords betingelser f. eks i Lier, eller bidra til ytringsfriheten hvis det skulle gå på bekostning av fortjenesten. Montgomery setter store krav til sine bedrifter. Han vil ha en fortjeneste på opp mot 20 %. Vi tror knapt en eneste avis i Orkla konsernet kunne skilte med slike tall. Alt under 15 % er ikke godt nok. Derfor har slaktingen begynt. Driften må rasjonaliseres og sentraliseres. Bare her i Norge er det snakk om å kutte 200 stillinger i år. Til neste år blir det verre.
Det kan føre til at stoff må produseres mer sentralt, noe som på sikt resulterer i utarming av lokalavisene. En slik utvikling fører høyst sannsynlig til at antall aviser reduseres. Vi opplever også at han henter ut profitten fra norske aviser og plasserer den annetstedshen, - f. eks i polske papiraviser. Muligheten for store fortjenester er atskillig større i et land med ti ganger så mange mennesker som Norge. Både journalister og redaktører i Orkla var i mot å selge ut til utlandet, men multimilliardæren Stein Erik Hagens stemme ble avgjørende.
Kampen mot finansieringsselskapet Mecom blir for oss i Liernett som kampen mellom David og Goliat. Men om det fins en parallell her, har vi grunn til å se med glede fram til utfallet.
Lierposten er nå på nett. Vi tror det er nyttig med konkurranse, og vi tror at den er spesielt viktig innenfor mediene. Det bør alltid være en nummer to avis, for å si det sånn.
Idealisme har vær en bærebjelke i avisdriften her til lands. Derfor har vi hatt en god og variert presse som har tatt sitt samfunnsansvar på alvor. Idealisme har i store trekk ligget til grunn for arbeidet vi til nå har gjort i Liernett. Nå styres nesten hele avisnorge av profittjegere uten annet for øyet enn størst mulig avkastning til alle aksjonærene. I dag tjener Lierposten knapt penger.
Det er pressestøtten som redder avisen. I tillegg kommer momsfritak. 350 000 kroner av skattepengene går til å subsidiere ca. 3000 ukentlige eksemplarer av Lierposten. Tidligere ble pressestøtten gitt til nummer to avisen i et distrikt for å unngå monopoltilstander. Nå kan skattekronene brukes til å øke Mecoms makt og dominans i avismarkedet nesten over hele Europa.
Det er hyggelig at Eidsvåg ”elskar” Lierposten. Han har både i sang og preken stått opp for de små i samfunnet. Men å be for Lierposter er å kaste perler for svin. Avisenes redaksjonelle linje vil uvergelig bli påvirket av kravet til profitt. Og i vårt markedsstyrte samfunn kan det ofte være skjebnesvangert, og ikke minst kostbart å stille de ubehagelige spørsmålene. Montgomery var sjarmert etter besøket i Lierposten, men neppe imponert. Og investorene leser heller regnskap enn å la seg forbarme over et fattigslig redaksjonslokale med voksduk på bordet og vann fra springen i glassene.
Vi ser at redaktør Odde i DT ser fram til konkurranse nå som Lierposten er på nett. Vi ser fram til ”fair–play” og dialog. Odde jublet vel heller ikke da pengemaskinen DT, en betegnelse avisen brukte i markedsføringa overfor direktør Montgomery, forsvant ut av landet. Nå overtar Odde som konsernsjef i Edda medier, les gjerne en del av Mecom. Men også meninger har en prislapp. Det er det vi ser i medienorge i dag.
