Nettavisen Liernett ble utgitt av selskapet Liernett DA fra 1. januar 2003 til 31. desember 2012.

Liernetts rikholdige arkiv blir fra 2014 tilgjengeliggjort og driftet av Sylling Hardcode v/ Svend Asbjørn Sylling.

Redaktør:

Daglig leder:

Redaksjon og administrasjon:

longLasting: cba18c26746467a41bf680f695634835

Hva gikk galt med Lierbyen?

Alle spør om hva som kan gjøres med Lierbyen. Ingen var våkne da Lierbyen fikk bli som den ble, skriver Knut A. Andersen som inviterer til diskusjon og gjerne hører synspunkter

Bildet i ingressen viser Lierbyen i 1979. Bildet over viser Lierbyen i 2009 (Fotos: Knut A. Andersen).

Mitt første møte med Lierbyen var på Lier stasjon en kald februardag i 1954. Jeg var ni år og hadde neppe kommet til Lier om ikke bolignøden i Drammen hadde tvunget familien ut på leting etter hus i nabokommunene.

De mer enn førti etterfølgende årene kom jeg til å ha daglig nærkontakt med Lierbyen, og kontakten er opprettholdt etterpå også. Jeg har bodd i Lierbyen, tatt toget til og fra Lierbyen, gått på postkontoret og ligningskontoret i Lierbyen. Nå er både toget, postkontoret og ligningskontoret og mye annet for lengst borte, og derfor spør jeg meg selv når jeg iblant kjører eller går på gamle kanter: Hva skal det bli til med Lierbyen? Jeg behøver ikke tygge lenge på svaret: Noe gikk galt med Lierbyen og jeg er ikke sikker på at den kan reddes.

Begynnelsen
Jernbanen skapte i 1872 grunnlaget for den nåværende Lierbyen. Den store meierigården kom først. Den la bredsiden til mot stasjonen, og det oppsto et slags torv mellom meieri og jernbanestasjon. Lier hadde fått sitt første handels- og kommunikasjonssentrum. Deretter har det vært fritt fram.

Jeg husker meieriet med egen melkeavdeling der hel- og halvlitere ble tappet med en enkel håndbevegelse fra en stor tank. Der Liers engang største landhandel solgte alt fra kakepynt til herreklær, lyser nå et rullatorfylt utstillingsvindu mot den engang så travle plassen, der bussene til og fra alle deler av bygda kom og gikk og ikke minst rygget inn på oppstillingsplassene sine.

Gjett om jeg husker den grønne Narvesenkiosken på stasjonen med aviser, tobakk og sjokolade, og ikke minst sigarene som var soltørket etter langvarig opphold i kioskvinduet.

Jeg husker også Kolbjørn Mørks ”Lierbyens frukt og tobakk” og Hegsbros dagligvarebutikk, for ikke å snakke om Søstrene Buttedahls kafe nede ved brua. Jeg husker kolonialen til Foss og bensinpumpa utenfor. Den gang hadde dagligvarebutikkene bensinpumper. Nå for tiden har bensinstasjonene døgnåpne dagligvarebutikker.

Så var det slakter Gravdal og Sørums Bakeri med ferske wienerbrød og surrende veps. På slutten av femtitallet kom Lier Meieris kafeteria der man bestilte varmmat ved å la en farget kule rulle i et spor som førte ut til kjøkkenet. ”Terian” var sånn sett en foregangsbedrift innen ny teknologi og var dessuten blant de første stedene i Lier man kunne se TV.

I etasjen under ”terian” var det postkontor, senere jernvareforretning, og nå en frityr- og grillkrydderduftende hamburgerbar, mens Lierposten har overtatt kafeterialokalene i etasjen over.

Det får holde med halv-nostalgi fra forgangne tider, men glem endelig ikke at det var Lierbyen ”fant formen”, eller rettere sagt ikke fant den.

Hva var det som gikk galt med Lierbyen?
Egentlig gikk ikke så mye feil. Problemet var snarere at alt fikk gå som det ville og at lite gikk slik det burde, i alle fall fikk helheten lide under at Lierbyen fikk vokse fritt etter innfallsmetoden og tilsynelatende uten plan. Slik kan det forklares at Lierbyen har Norges trolig eneste julegate uten butikker eller butikkvinduer på noen side av gaten, og at man lar et bevaringsverdig sveitserhus forfalle midt blant nybygde og moderne toetasjers svalgangsboliger.

I så måte er imidlertid Lierbyen langt fra enestående. Man ser mer av det samme jo lenger nord man kommer i Norge. Når det skorter på penger og investeringslyst, blir det desto større begeistring over nye forslag fra folk med investeringsevne. Det meste blir godtatt, og som oftest uten hensyn til hva som er eller skal bli på tilgrensende tomter. Derfor ser man ofte bygninger som venter på at naboene skal bygge noe som passer ved siden av, men så passer det visst aldri likevel. At resultatet griner mot alle og enhver, bekymrer visst verken eier eller kommune.

Ikke overraskende står den eldgamle tujaen sorgtynget foran det som i en kortere periode var Liers eneste offentlige toalett og som nå fungerer som gatekjøkken. Et byggverk som utilsiktet er blitt et av flere store og små monumenter over tilfeldighetenes frie spill i Lierbyens utvikling.

Er det håp for Lierbyen?
I Lierbyen er det for langt å gå og for kort å kjøre. Parkering på dagtid var umulig så lenge at folk ga opp og fant butikker andre steder. Et handelssentrum kan bare overleve hvis det har en viss størrelse og tilstrekkelig utvalg, eller hvis det er lang vei til nærmeste by eller kjøpesenter. Sitter du først i bilen, er det ikke mange minuttene til større utvalg og lavere priser.

- Folk vil ikke handle i Lierbyen, sukkes det. Men er det ikke helt naturlig at Liertoppen er nærbutikk for alle som bor på Tranby og Lierskogen, for det er der de fleste liungene bor.
Ikke bare det, men dyktige planleggere var tidlig ute og lagde et av Norges største kjøpesentre. De tilpasset seg til virkeligheten og gjorde det meste riktig. I Lierbyen gikk det meste galt.

Knut A. Andersens epostadresse er kn-a-and@online.no

Forrige artikkel:Ett år etter MangfoldsåretNeste artikkel:- Fikk brukt fysikken
Kommentarer fra leserne til denne artikkelen
Fredag 18. september 2009 13:19: lierbying?
Som alltid vise ord fra Andersen, og han lar spørsmålet "Er det håp for Lierbyen?" stå åpent. Jeg tror ikke det er håp for Lierbyen som kommunesenter eller forretningssenter eller noe annet senter. De grep man har forsøkt å ta de siste årene, er - som det heter på nynorsk - "too little, too late". Forsøket på å få på plass et kulturhus blir kanskje den siste krampetrekningen for å redde Lierbyen som senter. Men Lierbyen kan fortsatt reddes som et greit sted å bo, mest for den litt eldre garde. At man ikke klarer å få realisert Lier Pensjonistforenings mangeårige ønske om et eldresenter i Lierbyen, er både utrolig og uklokt.
Mandag 21. september 2009 07:44: Liung
Det er vel feil at det eldste bildet fra Lierbyen er fra 1979. På bildet er den gamle undergangen veldig synlig, men jernbanen ble jo lagt om allere i 1973.
Mandag 21. september 2009 08:13: Tom I.
Hvis det er som du sier, og at jernbanen var i full drift da bildet ble tatt, hvor er da kjøreledningene på bildet? Har de falt ned nok en gang?
Mandag 21. september 2009 14:17: Knut A. Andersen
Det er riktig at jernbanen forbi Lierbyen ble lagt ned i 1973, men bildet ble tatt i 1979.

Bildet er ett av flere jeg tok i forbindelse med rivingen av den trange, lave og trafikkfarlige undergangen, som ble stående i de seks årene som gikk til det ble lagt bilvei på den gamle jernbanetraseen.
Onsdag 23. september 2009 08:07: Liung
I Lierbyen er det for langt å gå og for kort å kjøre.
Torsdag 24. september 2009 08:18: Kulturvenn
Når en ser på uenigheten rundt å få til en brukbare kulturkalender for Lier, er det kanskje lettere å forstå hvorfor Lierbyen er blitt som den er. Kan ikke Lierfolk samarbeide til felles beste?
Torsdag 24. september 2009 08:54: Anders Nerdrum
Jeg må for min del si at som nyinflyttet til Lier i februar i fjor, så fremstår Lierbyen som litt "spøkelsesby". Dette er naturlig nok preget av at flere hus og lokaler har stått tomme i lengre og kortere perioder. Som nevnte forfalne sveitserhus ved bensinstasjonen (som jeg har fått med meg er bestemt flyttet ut av Lierbyen den også...). Jeg er ikke stor tilhenger av moderne arkitektur og mener (inkl. forfallet) at sveitserhuset er det fineste huset lange veien fra Hegsbro til Fosskvartalet.

Det er sikkert ikke et kommunalt ansvar å få ny drift inn i Fosskvartalet, men etter at Coop (og Posten) forsvant derfra trengs det kreativ tankekraft for gjenbruk av et slikt lokale. Og da burde kanskje kommunen ta tak i jobben med gjenbruksmuligheter? (Hørte jeg bibliotek? Hmmm... nei, vi bygger heller noe nytt! Da kan vi bruke mer penger.)
Torsdag 24. september 2009 21:49: Skeptisk
Kanskje Kiwi kunne klart seg med de tomme lokalene i Bakerikvartalet. Da hadde vi sluppet ny ødeleggelse av området rundt det bevaringsverdige meieribygget.
Mandag 28. september 2009 06:46: Flyttefot
Er det kommunen eller andre som har avlyst kulturnatta i Lierbyen og resten av Lier i år? Hvorfor kutte bra tiltak?
Tirsdag 29. september 2009 05:53: Liung
Kulturnatta avlyst i år? Er det mulig? Hvem har bestemt?
Tirsdag 29. september 2009 07:33: Velger Lier
Er det håp eller ikke for Lierbyen spør mange.

- Jorda vil om få år være ubeboelig for mennesker, hevder psykolog Berit Dahl Soltvedt i en annen artikkel på Liernett i dag. Helt utdødd blir kloden visst likevel ikke, for samtidig legger hun ut om hvordan Lierbyen i framtida kan bli et levende kommunesenter til glede og nytte for våre etterkommere.

Verden går under, men Lierbyen overlever?
Mandag 5. oktober 2009 20:09: Liung
Blir det Kulturnatt i år eller blir det ikke? Kan noen svare?
Flere artikler

2023 Sylling Hardcode