Kurs i ledelse

Kjell Sørliens innlegg om skolen ga meg mangeslags tanker. Her en en

For lærere som har en del erfaring, er det lett å kjenne seg igjen i den virkeligheten Kjell Sørlien beskriver i sin interessante artikkel, Politiske eksperiment.

Min erfaring, og jeg har stått bak kateteret i ungdomsskolen i mer enn 35 år, er at ledelsen og da spesielt rektor i stadig større grad har fjernet seg fra de ansatte hun er satt til å være arbeidsgiver for. Og enda lenger er avstanden blitt til elevene. Stadig er hun ute på kurs og møter i kort eller lang avstand fra skolen og vikler seg inn i nettverk som for oss utenfor har noe frimureraktig over seg. Vi som driver undervisning  registrerer ofte ikke om rektor er til stede eller ikke. Vi bare vet at skolen ikke kan stoppe, og vi har lært oss strategier for hvordan vi får det til uten en synlig ledelse.

Jeg mener at hvis du først er blitt rektor, kan det da ikke være nødvendig med så mye kursing og oppdatering på den jobben du er satt til å skjøtte. Rektor blir da også valgt ut etter en lang og møysommelig prosess. I den er det lagt inn flere runder med ressurskrevende intervjuer der de involverte i skolens personale må flytte fokus fra elevene og til lange ansettelsesprosedyrer.

 Resultatet burde bli en fullt ferdig rektor som ikke fra dag en tror hun er avhengig av kurs og møter utenfor arbeidsplassen for å lykkes. Rektorrollen har forandret seg, hører vi. Rektor er nå mer direkte underlagt folk høyere opp i kommuneadministrasjonen, altså rådmannen. Rektor er ikke lenge nummer en blant likemenn på skolen. Akkurat som det skulle bety noe.

Det fins vel ingen rådmenn eller politiker for den saks skyld som ikke ønsker at rektor skal gjøre en best mulig jobb ute på virksomheten. Jeg er sikker på at det ville vekke beundring og respekt blant både toppbyråkrater og politikere om rektor vegret seg mot å forlate skolen fordi hun ønsket å ordne opp i presserende problemer på arbeidsplassen. I perioder med stort fravær kunne rektor ta noen timer i klasserommet, om ikke annet for å vise hvordan det skal gjøres der. Eller sørge for at budsjettet kom i balanse, enten det så ut til å tippe i pluss eller minus.

Jeg, som lærer, ville i hvert fall satt pris på en rektor med mot og egenvilje, en som gjerne nektet å forlate skuta når en eller annen høyere oppe i kommuneadministrasjonen med liten klasseromserfaring ba henne om å gjøre det.