Da jeg kom til Lier
Da jeg kom til Lier for 25 år siden, lå butikkene på rekke og rad opp gjennom bygda, i Sylling hele tre. Nå er de borte, snart er bare en to - tre landsdekkende kjeder igjen. Da jeg kom til Lier, bodde eieren av bussene i en leilighet over bussgarasjen. Nå eies bussen av et storkonsern som om noen år gjerne kan drives fra utlandet.
Da jeg kom til Lier, var bank og post i alle deler av Lier. Banken var eid av innskyterne i bygda, og fra bankens lokaler ble det drevet en omfattende kulturell virksomhet. Nå er det snart bare en minibank igjen, en liten utvekst på et tre med forgreninger ut over landets grenser. Postkontoret er tilgodesett med en plass tilsvarende potetgullassortimentet i kjedebutikken. Da jeg kom til Lier, var det vanlig med dugnader på kålåkeren. Godt år for bonden betydde vekst for korps og idrett. I dag gjøres arbeidet av importert arbeidskraft slik at prisene kan presses ned på europeisk nivå og underlegges strenge handelsregimer. Da jeg kom til Lier, jobbet jeg på en skole med lokale læreplaner, der rektor var påderiver som passet på at skolen speilet lokalmiljøet. I dag er OECD rapporter viktige supplement til læreplanen og karakteren alene skal uttrykke det stadig flere rektorer snakker om - skolens markedsverdi. Da jeg kom til Lier, eide en skipreder store deler av kommunes skogarealer, kjøpt en gang i de dårlige tidene av bøndene i bygda. I dag eier storkonsernet Orkla turterrenget - i likhet med pizzaen du spiser, ølet du drikker og såpa ved vaskeservanten. Da jeg kom til Lier, fantes to lokalaviser, begge forankret i politiske institusjoner, I dag eier Orkla bygdas aviser og markedskonkurransen mellom mediene betyr mer enn klare politiske budskap. Da jeg kom til Lier, hadde politikere makt og innflytelse over territoriet de var satt til å forvalte. I dag opplever flere og flere lokalpolitikere avmakt. Mange føler seg i hendene på sentralmakta, ei sentralmakt som er underlagt markedskreftene og som lar domstoler og andre rettsorganer få økende betydning på bekostning av folkevalgt myndighet. Lokalpolitikerne forvalter i stigende grad et skinndemokarti, det hele blir et skuespill. I framtida får vi kanskje oppleve kommunestyremøter på Bygdetunet under mottoet "Det var denti." Så er det vel kanskje slik at der de store spørsmål mangler blir hengende i lufta, begynner de små partiene.
