Åpen Gård i Lier

Det skal være tjuende gang Lier Bondelag arrangerer åpen dag på bondegården. Og som vertskap i år hadde laget oppnevnt Torill Helgerud og Wiggo Andersen på Helgerud gård mellom Egge og Lierbyen.

Det ble et møte mellom bygdelier, grunnfjellet i bygda , og over tusen andre som vel må sies å tilhøre den mer urbaniserte delen av kommunen. Og i likhet med alle de andre årene jeg har vært på arrangementet, ble dette et godt møte mellom de mer urbane og bondenæringa.

Det er avstikkera som er så fint med Lier, veiene som tar av fra Vestsideveien eller Østsideveien og fører deg ut i et landskap der tida på sitt vis har stått stille, og der du virkelig kan oppleve hvor vakker bygda er. Nå var vi i Bergflødtveien med ryggen mot Storsteinsfjell og med blikket vendt utover flatene som vider seg ut mot Drammensfjorden.

Åpen Gård er et upretensiøst opplegg med mye å by på for store og små. Og det uten at du på hjemveien trenger sjekke lommene for hull for å finne ut om pengene har tatt den veien. Men mat fikk du kjøpt. Steiker, store som hjulkapsler, ble sammen med pølser og annen kjøttmat servert med potetsalat. Ved bordene på tunet fikk du deg også en prat med kjente i den lune sola.
Dette er utvilsomt et viktig markedsføringstiltak for den lokale bondenæringa. Å være bonde i dag krever kreativitet og pågangsmot. Snømåking, plenklipping og vaktmesteroppdrag i nabolaget, sammen med kjøttproduksjon, korn, bær - og grønnsaksdyrking skaper pluss i det store puslespillet et gårdsregnskap har utviklet seg til å bli.

Noe helt eget er barnas møte med dyra. Jenta som du tidt og ofte opplever som sur og tverr hjemme , viser helt andre takter når hun med all mulig forsiktighet og omtanke legger kaninen inn mot eget kinn. Det kan lett bli et ja når hun der og da ymter frampå om at det er plass til bur i garasjen.

Truls Hallingstad hadde tatt med seg separatoren fra Bygdetunet. Fløte og skumma rant lystig hver sin vei - eller var det omvendt? Det kan du få sjekket ut på søndag om du da stikker oppom Nedre Overn. Da er han igjen på plass der. På stabburet leste leder i Bygdekvinnelaget, Mette Rustand, eventyr og i eplehagan, var det ridning og kjøring med hest og vogn.

På hjemveien merket jeg meg at treskeren hadde laget brede render i åkeren. Ripsen hang moden, og det luktet solbær og jord.