Du skal ikke sove
Kultursjef Ingeborg Rivelsrud tråkket vel i salaten da hun gikk ut i Drammens tidene og kunngjorde sitt syn på regjeringens økonomiske politikk. Dette vakte som ventet reaksjoner fra arbeidsgiver, og ordfører Ulla Nævestad benyttet i dag sjansen til å kvesse kniven i DT.
Ordføreren sier i dagens avis – Det er ikke tradisjon her i kommunen for at ansatte i kommunen blander seg opp i politikken.
Dette er vel bare en halv sannhet. I Lier kommune er det tradisjon for at ansatte som uttaler seg om slike ting får problemer. Kommunen har tidligere slått fra seg overfor ansatte som har uttalt seg negativt om arbeidsgiver, gjennom å stemple dem som illojale og ved å gi dem skriftlig advarsel. Dette vet kultursjefen, men hvilke valg har hun.
Det er bred politisk enighet i Lier om å skjære tøft i kulturetaten. Skulle Rivelsrud sitte muse stille og la en slik rasering av kompetanse skje uten kamp? Kanskje burde hun det. Til tross for at det er vanskelig å ta kultursjefen på sak, er det helt sikkert mulig å ta henne på andre ting. Skal kommunalt ansatte ha privilegier andre ikke har? Hvordan ville en underleder i ei privat bedrift bli behandlet om hun uttalte seg negativt om arbeidsgiver offentlig?
Jeg skjønner at ordføreren har behov for å markere seg i denne saken. Som høyrepolitikere flest har hun en svært pragmatisk holdning til budsjettdebatten. Hva har vi? Hva er det viktigst å prioritere? De borgelige partiene har aldri vært interessert i de store drømmer og visjoner, og det er her kultur kommer inn. De borgelige partiene var enige under valgkampen om å satse mest mulig på skole og omsorg. Kultur skulle komme bak i køen – når dette nå skjer, er det nok ikke greit å sitte som ansvarlig.
Ingeborg Rivelsrud har vært med på å bygge opp et rikt kulturliv i Lier. Det må være tungt å se at mye av dette blir jevnet med jorden i løpet av en hektisk høst. Jeg har full forståelse for frustrasjonen og må si meg helt enig i hennes argumentasjon i saken. Når det er sagt, kan jeg godt forstå ordførerens oppgitthet over å få dette servert i pressen. Det burde være et naturlig valg å presentere et slikt utspill for sjefen før man gikk ut offentlig.
Jeg tror Lier kommune ville tjene mye på å la denne saken passere. Hva har kommunen egentlig tapt på kultursjefens utspill? – ingen ting. Hva tjener så Ingeborg Rivelsrud på dette? – ingen ting. Det vi egentlig sitter igjen med når vi oppsummerer, er en etatssjef som risikerer sitt eget skinn for noe hun tror på, og en kommune som snakker om spilleregler og prinsipper. Ja, kultursjefens utspill var sikkert over streken for hva arbeidsgiver kan akseptere av ansatte. Nei – kommunen har ingen ting å tjene på å gjøre henne til martyr før de med øynene vidt igjen raserer et blomstrende kulturliv.
Kommunen har min sympati i denne saken, for kultursjefen har jeg bare respekt.
