Grønne Lier

- der orkideer dør

Grønne Lier, to ord som gir assosiasjoner, skrevet den gangen det var så populært å lage visjoner som skulle stake ut målet for virksomhetene de ble laget for. I motsetning til de fleste andre visjonene har Grønne Lier holdt seg godt. Den er fortsatt i bruk, men har mistet sitt innhold og blitt en floskel, en død metafor. Den skulle opprinnelig henspille på en naturskjønn kommune der innbyggerne var opptatt av grønne verdier.

Men det er knapt et inntrykk besøkende får som kjører gjennom Lier. For hvordan kan en kommune være opptatt grønne verdier og samtidig gi klarsignal for Liertoppen , Bauhaus, rasering av Lyngåsmorena, steinsetting av Lierelva og anlegging av pukkverk og sandtak der tigjengeligheten på råvarene er lettest?

Stort sett ukontrollert utbygging over alt. Og i sin iver etter å maksimere veksten legger politikerne kommunesenteret nærmest øde, fordi det ikke akkurat ligger beleilig til i forhold til motorveier og boligfelt. Naturen er ødsel i Lier. Nettopp derfor kunne det være på sin plass å vise litt måtehold, gi litt igjen, vise takknemlighet.

Naturvern er  et spørsmål om moral. Politikere i Lier synes ikke å se det slik. Nei, de er opptatt av hva som er lov og ikke lov. Om man faller ned på feil side av den knivseggen politikere ofte vandrer på i miljøspørsmål, vil kostnadene ved et feiltrinn være små i forhold til profitten som går tapt hvis opprinnelig planer ikke trumfes gjennom.

Nå har en eller annen skrulling giftdrept orkideer på Tranby. Forholdet må politianmeldes. Det gjelder å finne den skyldige. Diskusjonen om hvem som visste hva, er i full gang blant politikere og byråkrater. Spørsmålet er om det er vist unnfallenhet når det gjelder å verne et myrområde som det i over en mannsalder har vært et krav om må få være i fred. De ansvarlige håper vel at spørsmålene skal bli så utvannet at svarene vil kunne renne gjennom ethvert filter.

For mange år siden mens visjonshysteriet var på sitt verste, laget jeg min egen i den virksomheten der jeg til daglig arbeider. I likhet med visjonen for Lier består min også av bare to ord: Naturvern, solidaritet. Visjonen ble møtt med de mest hardtslående argumenter, taushet og likegyldighet. Men der jeg jobber, i skolen, handler det mye om verdier, og det å gi et menneske et verdisyn. Verdiskaping er er ikke ensbetydende med alle virksomhet som gir penger i kommunekassa. Verdiskaping er ikke noe som skjer ved bruk av svulstige honnørord på høytidsdager.

Fra barnsben av hadde jeg knapt noe forhold til orkideer. Men som godt voksen fikk inngående kjennskap til arten etter to botaniseringsturer på Øverskogen sammen med kulturprisvinner og ”botaniker” Andreas Hørthe. Den opplevelsen gjør at jeg aldri kommer til å stille meg  likegyldig til orkideens skjebne.

Vi står foran et stortingsvalg. Skoleplitikere og miljøvernere må gjerne gjøre felles front og stille seg under banneret med visjonen jeg en gang foreslo. Kunnskap er aldri verdinøytralt, og det er kanskje ikke så farlig om du staver ordet feil - kunnskap mener jeg, bare du vet hva som er verdt å vite.