Det går alltid en gressklipper

En av fordelene med å bo på landet er stillheten.
Dessverre er ikke alle på landet like stillhetselskende som meg. En del hageeiere har opplagte fritidsproblemer. Jeg tror faktisk grunnen til at de har hage, er for at de skal ha noe å flykte til når kjedsomheten blir for stor. Hvorfor ikke? Det kan da umulig plage noen at gamla ovenfor pusler litt i blomsterbedet sitt.Det er ikke gamla som bryter stillheten. Det er den hyperaktive motorgale middelaldrende morrafuglen. Han som fyrer opp motorsaga eller klipperen søndag morgen klokka åtte, og ikke gir seg før han har fått ut overskuddsenergien. Gresset kan være så kort det bare vil, det er ingen ting som er så avslappende for disse hageentusiastene som eksoslukt blandet med lyden av den nyinnkjøpte F16-kopien, som i tillegg til å yte 50 hester og 130 desibel, faktisk klipper plenen like effektivt som den motorløse klipperen de hadde i gamle dager.
Man kunne kanskje gjøre som Jokke og Valentinerne, glede seg til vinteren, men jeg garanterer at naboens snøfreser ikke står tilbake for gressklipperen. I mellomsesongen bruker han motorsaga for å spe på vedlageret. Ja visst har han ved til Ragnarokk, men man kan aldri få for mye ved. Har han ikke ved å sage, ryker det trær, og ny hekk sås. Den er så tett og kronglete at han bruker enda lengre tid på å få slått plenen skikkelig neste sommer.
Det er klart at plener bør slås fra tid til annen. Spede spira kan sikkert få stå, men det er greit at folk tar ei uft når gresset begynner å legge seg. Ett gammelt problem er dominoeffekten en klippetur gir. Når en nabo hører en annen nabo klippe, kommer han på at også han burde klippet plenen og så er vi i gang. Naboer klipper ikke samtidig, men når en er ferdig begynner en ny. Sikkert som den nyeste modellen fra Husquarna. Naturligvis prøver alle å vise at de har det ryddig rundt huset, og det oppstår konkurranse om å klippe oftest.
Endelig er det slutt på levenet. Du lar stillheten og pulsen senke seg, og lener deg tilfreds tilbake i godstolen. Det er da du hører kantklipperen nærme seg. Ny runde med domino.
Man kan kanskje spørre seg hvorfor slike mennesker velger å bo i ryddige omgivelser. Ville det ikke vært bedre å finne seg et forfallent småbruk med masse å ta tak i, uten stillhetselskende spydige gressklippermotstandere på den andre siden av hekken? Naturligvis, men det er dessverre færre slike småbruk enn det er folk som trenger dem, og prisene er deretter. Kanskje er det best å skru opp lyden på tv’en og late som ingen ting?