Skal det være en høne?

Ukens petitskribent, Bjørg Ege, forteller her om en markensdag i Messines - en liten innlandsby i Algarve.

Til hverdags er São Bartelomeo de Messines en fredelig by, der ikke så mye skjer. Men fjerde mandag i måneden våkner byen til liv.

Markedsplassen fylles med boder. Her selges det mest; knappenåler, stoffer, gardiner, klær til store og små, kjøkkenutstyr, plastartikler, verktøy, leker, cd’ er, grønnsaker, bær, oster og pølser laget lokalt, trær og planter til hagen og kjøkkenhagen og ikke minst kanarifugler, kyllinger, høner, kaniner, gjess og hundevalper. Altså et yrende liv. Alle som kan kreke seg opp på bena er der.

På de ambulerende kafeene møtes kjente og tar en øl, spiser en enkel lunsj – kanskje chicken piri-piri, som er en spesialitet her, og slår av en prat. Også for oss estrangeiros (utlendinger) er denne dagen en opplevelse hver gang. Oftest går vi dit uten noen plan for å handle, men kommer alltid hjem med små plastposer fylt med planter, sokker, undertøy eller en ny topp. Ved ett tiden begynner de å pakke sammen i markedsbodene, og klokka fire er plassen tom og øde. Igjen faller byen til ro.

Etter hvert lærer man seg til å bli glad i denne innlandsbyen - langt fra turistene ved strendene, rolig og fredelig. Her lærer du etter hvert at du får alt du behøver, og prisene er langt lavere enn ved turiststedene og hovedveiene ved havet.

Visst har utledninger også bosatt seg i traktene rundt São Bartelomeo de Messines. Ja, faktisk er det en hel del nordmenn som bor i São Marco da Serra – oppe i fjellene innenfor. Hos noen er det flere kilometer til nærmeste nabo. Her er intet stress. Livet leves godt og rolig.

Nå i midten av april gleder vi oss over rosene og appelsintrærne som blomstrer, oleanderen som står med store knopper, markblomster på alle enger og bougenvillaen som viser seg i sin prakt.

I begynnelsen av mai vender de fleste nordboere nesa hjemover for å få med seg våren der hjemme, 17.mai og lange lyse sommerkvelder.