Frukt - og Juletregården i hjertet av Lier

På besøk i gårdsutsalget til Grethe og Ragnar Swift

Det kunne gått aldeles galt for drøye to uker siden. Ei haglskur sveipa over store deler av bygda og hagl så store som Lierplommer og harde som eikenøtter slo tonnevis av høsteklare epler i bakken.

Og epler som har vært i nærkontakt med moder jord kan knapt brukes til annet enn saft og syltetøy. Derfor forsvant så mye som 30% av avlingen for mange epledyrkere.
- Men slik er det, sier Ragnar Swift. Vi kan skylde på Vår Herre på godt og vondt, og vi kan lite gjøre. Men vi synes nå han var i slett lune da han sendte et formidabelt uvær over eplene vår akkurat da de var i ferd med å bli hentet ned fra trærne av varsomme hender.

I fjor var det kulda som tok epleblomstene, men da var det hele så vidt i gang, og vi hadde liten formening om hvordan høsten kom til å bli. Nå så vi det ferdige produktet og kunne konstatere at det var førsteklasses frukt som måtte trille den tunge veien til eplepressa. I og for seg greit, sier Ragnar.
Vi foredler ca 20 % av produksjonen vår, syltetøy mos og saft, dessuten har vi epleeddik og en del andre produkter som også lages her på gården. Bare safta blir presset et annet sted. I år hadde vi mye tidligepler som alt var høstet da himmelens porter åpnet seg. Et slikt uvær representerer et stort tap, men alt i alt er avlingen i år mye bedre enn i fjor, og det meste er av topp kvalitet. Mye sol og varme i vekstsesongen har gitt en fantastisk smak på norske epler.

Gårdsutsalget betyr mye, og det har tatt seg opp de siste åra.
Ideen er gammel, men vi nordmenn forbinder helst gårdsalg med krigen da byfolk tok sekk på ryggen, hektet spann på sykkelstyret og tråkket ut på landet for få tak i produkter som ikke lenger fantes i butikkhyllene.
- I Danmark kalles det stalldørssalg, sier Ragnar. Og det vi driver med er langt på vei en kopi av det danskene alltid har sett på som en del av gårdsrifta.

Vi kan ikke akkurat skryte av at vi har tatt over etter hesten her vi nå står, men utsalget, ligger i en del av driftsbygningen der vi både lagrer og foredler produktene vi tilbyr. Kona, Grethe, står bak disken og bak seg igjen har hun hylla med produktene. Lekre flasker, glass og kartonger, alle merket med juletregårdens logo.
- Ja, for vi startet med juletrær, sier hun. Og det produktet har vi ennå. Det er naturlig nok svært sesongbetont, og oppunder jul, da alt er som mørkest, åpner vi gården. Ikke bare for folk som ønsker juletrær, men også andre gårdsprodukter er populære på den tida av året. Og om du ikke akkurat henger eplene på treet, kan du pakke inn lekre glass med f. eks. plommer i sursøt lake, eller eplemos med biter og feste en til-fra lapp på pakkene og legge dem under treet.

Det behøver altså ikke være marsipan selv om det er jul. Swift startet med juletrær, gikk videre til epler og er nå tungt inne når det gjelder plommer. Plommer er i dag et litt forsømt produkt og kommet litt i skyggen annen både innenlandsk – og utenlandsk frukt. Nå ser det ut til at forretningene ikke kan få nok av norske plommer, og vi vil arbeide videre med både gule og blå. I dag har vi ca 15 forskjellige sorter epler. Det gjelder å ha sorter som modnes og er best på forskjellige tider av året. Det skal være en tid for epler året rundt.

Ragnar må holde seg à jour med alt som rører seg innenfor næringa. - Det skjer noe hele tida, sier han. - Alt i alt har det nok blitt færre eplesorter, men de som er igjen, skal dekke et vidt spekter av ulike smaksprioriteringer hos forbrukerne. Ikke for sur og ikke for søt, ikke for hard og ikke for bløt. Importen av epler fra utlandet har nok gjort at vi foretrekker søtere epler, og det må vi ta hensyn til når vi planter nye trær. Trær med epler som ikke faller i smak, blir kuttet med hard hånd. - Kundene avgjør, og de har jo alltid rett, smiler Swift. ’

- Vi som driver i næringa, har etter hvert oppnådd høy kompetanse på området, og vi støtter hverandre i en virksomhet næring som er konjunkturutsatt og truet av import utenfra. - Vi må være helt i toppen skal vi få fortsette med det vi har aller mest lyst til, sier Ragnar. Vi har et yrke med høy trivselsfaktor, og det oppveier for lunefulle værguder og lav timebetaling.
Nå er han klar for Eplefestivalen. Den 17. i rekka, og Ragnar har vært med mange ganger. Han er også styreleder og skal påse at årets festival blir en like stor suksess som de foregående. Det blir den om han ikke gjør store forandringer i arrangementet.