Godt besøk ga tomme trær
- Mulighet til selvplukk så langt det rekker, sa arrangørene. De fikk rett, for med den store tilstrømningen til Eplefestivalen ble trærne ribbet for epler allerede lørdag.
Publikumsoppslutningen var upåklagelig de to festivaldagene. Årets messe var den 20. og ble derfor kalt jubileumsfestival. Hva jubileet eventuelt innebar, vet vi ikke. Fornyelse er et fremmedord på Eplefestivalen, og da er nok tingene slik arrangørene vil de skal være.
Gratis smaksprøver er et fast innslag på Eplefestivalen
Vi tok feil i fjor
Vi trodde hensikten med messen var å øke omsetningen av lierepler og andre lokalproduserte landbruksvarer, men der tok vi feil. Eplefestivalen er nemlig først og fremst et familiearrangement, med barneaktiviteter for både store og små, sier arrangørene.
Selvgrillet pinnebrød gikk raskt unn. Sande 4H sto for salget.
Bedømt som familiearrangement er det bare Lierdagene som overgår i oppslutning. Hundrevis av glade barn gumlet maiskolber, spiste selvgrillet pinnebrød, hoppet i høyet, skjøt med pil og bue, spiste eplekake og fikk være med på ponniridning, for bare å nevne noen av tilbudene.
Liers kommende ordfører Helene Justad (midt i bildet) smakte på prøvene fra kokkene i Drammen.
De voksne kunne glede seg over gratis smaksprøver fra blant annet Kokkenes Mesterlaug Drammen, som tilbød kokt skinke, røkelaks og epleskiver, alt med eplebasert tilbehør. Dessuten eplesuppe. Smaksprøvene gikk unna som varmt hvetebrød, eller i det minste fortere enn 50 kroners brødene til ”Mat fra Kunstnerdalen” like i nærheten.
Magnus Renskaug (2) har fått tigermaling. Nå vil han ha Liereple av moren, Hilde Renskaug.
Hele tiden gikk det en jevn strøm av tomhendte besøkende inn på messen og en strøm av glade besøkende med velfylte traller tilbake mot parkeringsplassene. Ingen tvil om at mange av utstillerne hadde årets beste salgsdag og at alle barn gledet seg. Allerede lørdag sikret selvplukkerne seg hvert eneste eple fra frukthagen.
Ingen eplefestival uten eplekake.
Vår misforståelse er oppklart
Med dette skulle vi ha oppklart vår misforståelse fra i fjor. Da trodde vi at Liers fruktdyrkere var opptatt av å få markedsført eplene sine de 363 dagene i året det ikke er eplefestival. Nå vet vi at de ikke har tid til å markedsføre. Det får sannelig holde å plukke eplene, om vi skal tro festivalsjef Kristin Hellum Narjord: - Når det gjelder produsentene av epler er de så opptatt med å plukke epler fra morgen til kveld, at de ikke har mulighet til å påta seg jobben med å markedsføre dem i tillegg.
Saft fra rips og andre slags bær er gode eksempler på foredlet råvare.
Gartnerhallen har mer sans for markedsføring: ”Norsk grøntproduksjon bidrar med sunne produkter som det er ønskelig å doble forbruket av”, står det i Gartnerhallens ordrike annonse i Eplefestivalens informasjonsblad. Der står det dessuten at Gartnerhallen ikke er tilfreds med salget av frukt. Men tross betydelig påtrykk fant ikke Gartnerhallen grunn til å delta på Eplefestivalen. Det er også andre storaktører som takket nei til å delta, blant dem Bama.
I 100g eple er det bare 0,2 g fett. An apple a day keeps the doctor away.
I butikken
- Vi har også Lierepler i butikken, forteller Liers to Rema-butikker i en felles annonse. Det har nok de fleste dagligvarebutikkene, og under lørdagens innkjøpstur i nærmeste butikk fant vi i hvert fall epler fra Norge, men også epler fra New Zealand og Sør-Afrika. De billige First Price eplene var fra Polen. Pærene var fra Belgia, mens plommene faktisk var fra Buttedahl i Lier. Til gjengjeld var bringebærene fra Nederland og blåbærene fra Belgia.
Vi skrev i fjor og gjentar det gjerne:
"Liereplene møter konkurranse fra alle verdenshjørner. Eplekjøperne er ikke lokalpatrioter.
Det er mange gode grunner til å velge norske epler fremfor utenlandske. Eplefestivalen sier lite om dem."
Den kommentaren likte ikke arrangørene i fjor, og da liker de den nok ikke i år heller. Men faktum er at den er en velment anbefaling om å gjøre en mer målrettet innsats for å gjøre liereplene til bestselgere.