Tilbakeblikk på Lierdagene

Lierdagene 2011 er over, og de var bra. Noen mener til og med det var de beste Lierdagene hittil. Vi har flere nye bilder, inntrykk og synspunkter.

Avstemming: Hva synes du om Lierdagene?

Lierdagene er møtestedet der ’hele Lier’ dukker opp og hilser hjertelig og smilende på kjente og ukjente. Men om Lierdagene virkelig var de beste hittil, er blant annet avhengig av hva man har som mål. Hvis man er kommet nærmere det ideelle, må det være klart hva målet er.

Liernett har både i år og ved tidligere Lierdager kommentert både forberedelsene og arrangementets form og innhold. Vi sier fra når vi mener at noe kan og bør gjøres annerledes og bedre.

Lierdagene er med på å forme manges inntrykk av bygda. Her er Torger Almaas i samtale med noen nye liunger som stakk innom Liernetts stand.

Ansvaret
Lierdagene er blant Lier kommunes mest synlige profileringstiltak. Kommunen har naturlig nok det overordnede ansvaret for Lierdagene, som blir til ved en blanding av betalt og ubetalt kjempeinnsats både fra arrangørene og ikke minst fra hundrevis av utstillere og andre medvirkende.

Noen mener det er urimelig å kritisere arbeid som utføres frivillig og uten godtgjørelse. Det er feil. Når man profilerer seg med rosa sauer, kan man ikke vente å bli behandlet som en hellig ku.

Hovedinntrykket av Lierdagene er imidlertid en noe uoversiktig teltleir fylt av partytelt som altfor ofte er fulle av salgsgjenstander uten noen som helst tilknytning til Lier. Alle vet selvfølgelig også at Lierdagene i tillegg har en lang rekke positive innslag som er til glede for mange liunger, så vi tror at det er vel verdt å tenke nytt.

Det er Lier det dreier seg om
Blant mange positive sider er lokale foreninger som viser ansikt, og det er lokale produsenter som – uansett virksomhetens størrelse – er mer på å styrke Liers profil.

Sonja Reiersgård markedsførte et produkt med ubestridlig Lierprofil: Lierbunaden.

Et godt eksempel er Sonja Reiersgård som tilbyr Lierbunader. Et annet, som dessverre ble liggende litt utenfor alfarvei, var Marius Egges brede bod med smaksprøver på Liereple, et annet produkt med krystallklar lierprofil.

Ikke alle innslag bør ha en selvsagt plass på Lierdagene.

På den negative siden gjør omreisende spekepølsehandlere, leke- og sukkertøyselgere at Lierdagene får preg av noe man finner overalt mellom Middelhavet og Nordkapp og sikkert også ganske sikkert mange andre steder.

Mat
Mat er viktig på slike tilstelninger som Lierdagene. Mens hamburgere er bestselgerne på flertallet av Liers spisesteder, var det få eller ingen hamburgere å se på Lierdagene. Det er greit nok. Hamburgere kan lett unnværes. At vafler ble tilbudt fra annenhver forenings- og partibod, er like greit. Vafler er både greie å lage og servere. Og at det var et rikelig tilbud av vårruller og andre fremdeles litt eksotiske matretter, er en fin påminnelse om at liersamfunnet er stadig mer fargerikt og at nye matvaner langsomt og sikkert får innpass også hos de øvrige liungene.

Tradisjonsrike, lokale mattilbud forekom noen få ganger.

Stekt ris, innbakt scampi og vårruller vitner om at Liers befolkning er mer sammensatt enn før.

Slagordet
”En kulturfestival i Grønne Lier” var slagordet ved noen tidligere Lierdager. Det var kanskje en viss overdrivelse, men sa i det minste noe. Årets slagord ”Litt mitt, litt ditt” er en floskel som kan brukes om nær sagt ethvert arrangement.  Minner det om noe annet, må det eventuelt være COOPs velbrukte "Litt ditt". Vi håper på noe bedre til neste gang.

Kulturen
Kjente utenbygds orkestre fikk store bokstaver i programmet og god betaling. Det er sikkert både forlangt og fortjent, men samtidig havner de lokale kreftene i en slags B-gruppe.

Ingen tvil om at gratiskonserter med landskjente artister trekker folk, men ...

Å få folk til å møte opp til gratiskonsert med Hellbillies, er ingen stor utfordring. Kultur er å støtte det som ikke vokser av seg selv. Å få opp oppmerksomheten rundt de mange lokale kulturutøverne er derfor en stor utfordring.

Løft frem de lokale. La dem få mer av midlene som nå går til utøvere som rett nok trekker mer publikum, men er uten tilknytning til Lier. Hvis hovedmålet er å fylle Lierbyen med lyd og mennesker, er konsertene inntil videre et nødvendig tiltak. Hvis målet derimot er å vise hva Lier og liungene får til, burde de store sponsortilskuddene brukes på noe annet.

Berit Dahl Soltvedt fikk diplom og en sjekk på 10.000 kroner.

Tildelingen av ”Miljøpris i Grønne Lier” til Berit Dahl Soltvedt meget berettiget. Hun fikk den for ”mangeårig engasjement for miljøet både lokalt i Lier og i større sammenheng”.

Gudstjenesten søndag formiddag hadde mange vel gjennomførte elementer og ble en høytidsstund for de mange som fylte amfiet. Forrest på podiet (f.v.) prost Ellen Martha Blaasvær, sokneprest Solveig Aass Kristiansen (Frogner) og sokneprest Berit Basmo Kvidaland (Tranby).

Politikk
I Aftenposten i går skrev en av avisens medarbeidere: ’Drammen er en bydel i Oslo, beliggende i det sørvestlige hjørnet av landets overlegent største byregion.’ Hvis det er rett, hva skal man da kalle Lier?

De politiske partiene lot seg ikke skremme av vind og regn. SVs representanter holdt ut helt til Hellbillies reduserte muligheten til muntlig kommunikasjon med velgerne. Da gjorde parasollene god nytte som paraplyer.

Vi gir honnør til lokalpolitikerne som stiller opp for å fortelle om sakene de kjemper for i Lier og som også velgerne bør ta stilling til før valget. Hvis noen skal oppfatte Lier som noe mer enn den østlige utkanten av Oslos sørvestligste bydel, må det ekte Lier frem. Lier må vise at bygda har sin egen profil og identitet.

Først da blir det mer enn litt ditt og litt datt. Da blir det ekte Lierdager. Og funker ikke det, så ring til Opdal Hansen og spør om han er klar for en byutvidelse.

Avstemming: Hva synes du om Lierdagene?