”Her får de minste boltre seg i aktiviteter og moro, du kan gjøre en god handel, slå av en prat med fagfolk og profesjonelle hagebrukere, og få svar på spørsmål omkring det meste som spirer og gror, men spesielt innen frukt, bær og grønt. Man kan også handle ferske råvarer og foredlede produkter direkte fra lokale frukt-, bær- og grønnsaksprodusenter eller bare nyte stemningen med utekaffe og noe å bite i, i vakre parkomgivelser.” (Fra Eplefestivalens egenomtale)
Nikolai Heen er en av mange som smakte på gratiseplene.
Epledyrkernes største utfordring er selvsagt at det i Lier produseres langt mer prima epler enn liungene spiser, og Eplefestivalen er et bidrag til å snu opp ned på situasjonen, slik at flere epler havner i fruktfatene og matlagingen rundt i bygda og gjerne i nabokommunene også. Men i alt ståheiet på Eplefestivalen forsvinner nesten eplene ut av oppmerksomheten.
Lier Bygdetuns fruktdyrkere viser som vanlig frem et anselig antall eplesorter og gir råd og svar til en strøm av besøkende.
Eplefestivalen er vel innarbeidet og har et trofast publikum. Antall besøkende på Eplefestivalen ligger vanligvis mellom 6000-7000 personer fordelt på de to arrangementsdagene. Tilstrømningen virker upåklagelig også i år, og det var drahjelp å få fra den varme septembersola som varmet inntil noen regnskurer gjorde det mindre trivelig.
Elleve lokalmatprodusenter deltar på årets festival, men bare tre av dem selger epleprodukter. De andre selger alt fra elgburgere til hermetiske plommer. Standleien er 1500 kroner, og publikums interesse er nokså varierende.
Egge Gaard har satt eplene fra Lier på kartet. Mange matvarebutikker selger flasker med Liereple, og i flere byer selger Vinmonopolet både Liereple og noen av eplebondens sterkere varianter.
Tidligere års kafeteria med mange bord og stoler og med varme eplekaker og salater er for lengst forsvunnet. I dag står man i kø ved et serveringstelt. Spiseplassen er også begrenset i forhold til før.
Folk strømmer til og betaler gladelig 50 kroner for å komme inn på en salgsmesse, og etterpå kjører mange fulle trillevogner tilbake til parkeringsplassene. Så langt er alt vel, men hovedinntrykket er at festivalen år om annet får et mer slitent preg og at det tynnes ut i tilbudene. Eplefestivalen er kommet for å bli, men den kan bli bedre. Til det forestående tyveårsjubileet bør det satses på en skikkelig oppgradering.
Liereplene møter konkurranse fra alle verdenshjørner. Eplekjøperne er ikke lokalpatrioter.
Når det kjøpes lite norske epler i butikkene, er det ikke kundene det er noe galt med når de velger lekre six-packs med epler dyrket i alt fra Italia til Sør-Afrika. Du finner dem i alle matbutikker selv når Liers frukthager bugner av modne epler. Norsk frukt ligger i en haug bortenfor. Eplehaugen kan være fra Lier, men også fra for eksempel Gvarv eller Hardanger.
Det er mange gode grunner til å velge norske epler fremfor utenlandske. Eplefestivalen sier lite om dem.
Flere bilder fra Eplefestivalen :
Dyr er alltid et populært innslag, ikke minst muligheten til en ridetur.
Grillet mais er en delikatesse
Fra Sylling kommer det Økologisk styrkedrikk av hyllblomst
Synd Andersen har fått i seg mye muggen frukt. Jeg forbereder fyldigere svar.
Mandag 20. september 2010 09:27: Yngvild M.
Mitt inntrykk av Eplefestivalen i år var mer enn positivt, og særlig siden jeg hadde lest denne artikkelen først ble jeg veldig overrasket da jeg traska meg vei inn i et velfylt arrangement fylt med god stemning, mye handel og glade barn. Det var i det hele tatt lite som indikerte at festivalen var sliten i kantene, og hvis man spør både utstillere, tilstrømmende og arrangører vil nok en stor andel være temmelig fornøyd med årets eplefest.
Eplefestivalen var nok en gang en møteplass for alle, og det er det som er så flott! Jeg kom inn bakveien, og ble møtt med et hylende bikkjekor klare til avsats, for deretter å måtte nesten slåss meg frem mellom barn, pølsepinner og handletraller -fenomenalt! Hønelotto, lamaklapping, pølsegrilling, fuglekassesnekring, unger som henger nedi eplekassene, teater, traktorløype, elgburger, ponniridning, pølsegrilling, trekkhundkjøring, epletegning, lyden av kjentfolk og de utallige smaksprøvene med eplesaft og eplemos -fikk du med deg dette, Knut?
Eplefestivalen klarer å balansere tilbud for barn, og handel for voksne på en flott måte. Selve området er ikke så stort at det noensinne føles langt mellom begivenhetene, og når man står midt oppi det får man den gode følelsen av å være på en skikkelig bra fest. Festivalen er trivelig, åpen og imøtekommende og jensvoll er perfekt. Jeg må innrømme at jeg liker at det står litt redskap og litt paller her og der -det gir følelsen av noe unikt og folkelig. Jeg koser meg over å se finekledde fruer med perleøredobber side om side med hyskyhyling, gjørme og hønelotto, fordi det viser at det er et sted hvor folk vil være. Mangfoldet er stort, stemningen likeså.
På selve markedet var det også liv og røre. Noen stands selger mer enn andre og sånn vil det alltid være. Jeg sto i kø for å få kjøpt to flotte flasker cider hos Egge gård, men var den eneste som siklet over Sjødalstrands nydelig presenterte hermetiske plommer. Men jeg kjøpte hos begge, og det er poenget. For meg er det handelen direkte med produsenten som tiltrekker, om det er epler eller plommer spiller liten rolle. Her er gårdbrukere presentert under eplefestivalens logo og trives med det, og epler trilles fortsatt ut i kassevis ?ingenting å si på det.
Jeg tror det er viktig at man går til Eplefestivalen for å være med på den, ikke bare skrive om den. Det er straks mye mer hyggelig når man tar seg den lange tida det tar å grille brødpølsepinner i godt selskap med venner eller familie, eller tipper på lotto, eller handler tidlige julegaver i form av hermetiserte plommer og cider, tar ett eple, ser på barna, snakker med naboen og teller bier -mulighetene er uendelige.
Eplefestivalen 2010 var et vellykket arrangement som strålte av trivsel og kreatvitet; en arena for alle og et eldorado for barn!
Tirsdag 21. september 2010 07:04: Knut A. Andersen
Det er ingen uenighet om at Eplefestivalen er et populært arrangement med mange tilbud. Det fremgår med all tydelighet i min artikkel.
Min innvending er at festivalens hovedrolleinnehaver, eplet, har en for beskjeden plass. Hvor er de gode grunnene til å velge epler fra Lier? Hvor er de lekre presentasjonene som forklarer hvordan de mange førsteklasses eplesortene smaker og kan brukes? Hvor får man kjøpt eplene?
Det imponerer at det ble solgt fem tonn epler, men med et påstått besøkstall på 8-9000 blir ikke det mer enn en drøy halvkilo eller to-tre epler per person. De to-tre eplene er snart spist opp, og da frister butikkene med epler fra Kina og Sør-Afrika. De er penere emballert, har mer informasjon og de selges til samme eller lavere pris enn de norske.
Jeg skrev derfor:
"Liereplene møter konkurranse fra alle verdenshjørner. Eplekjøperne er ikke lokalpatrioter.
Det er mange gode grunner til å velge norske epler fremfor utenlandske. Eplefestivalen sier lite om dem."
Om arrangørene tar signalet, er opp til dem.
Onsdag 22. september 2010 08:12: Sigrid Hellum
Tusen takk for engasjement, konstruktive tilbakemeldinger og forslag til forbedringer. Har ikke tid til å skrive mer i denne travle innhøstingstiden,men tar gjerne en prat om jordbruk og fordelene med å være bevisst på norsk mat når alt er i hus.
Sigrid Hellum - en av de 9 entusiastene som driver Eplefestivalen BA.
.jpg)
.jpg)
/kulturminnedagen07/stylter.jpg)
.jpg)
.jpg)
