Avisene skriver at nordmenn burde klage litt mer. Klage eller kjenne oss litt takknemlige? Vi tjener mest og bruker minst på mat, understreker ukens petiskribent Elin Fauske.
Torger Almaas, illustrasjonsfoto
(foto)
Jeg kjenner en forundring og lykke her jeg går med handlevognen i en av Norges matvarekjeder. Forundring, fordi jeg kan plukke varer fra hele verden. Epler fra Argentina, grønne, friske bønner flydd inn fra Kenya, paprika fra Holland, appelsiner fra Spania. Jeg kan velge mellom bananer fra Ecuador, eller Costa Rica. Samtidig bugner frukt og grønt avdelingen av produkter med stempel fra Bama.
Jeg er lykkelig for at jeg har penger å betale med. Som journalist har jeg sett medsøstere verden over virkelig slite for å få mat på bordet. Nordmenn bruker i dag stadig mindre på matvarer. I 1958 brukte gjennomsnittshusholdningen nær 40 prosent av inntekten til mat. Ved starten av 1980-tallet var andelen på 20 prosent, og ved tusenårsskiftet brukte en husholdning i gjennomsnitt under 12 prosent på mat. Samtidig har inntektene de siste 25 åra økt betydelig. Vi tjener mer og spiser opp en mindre andel av inntekten.
Sardiner, fisk i tomat, og syltetøy fra Nora slippes ned i handlevogna. Det er deilig å vite at jeg har penger på kontoen til mat. Mer penger enn tidligere generasjoner. For 7 år siden stod jeg i kø foran kassa i en matbutikk i Belfast. Barnemoren foran meg måtte velge mellom brød og sjampo. “Vi kan vaske håret med håndsåpe,” forklarte hun guttene sine og betalte for brødet.
Åtte liter melk og jeg kan velge og vrake. Kaffe fra alle verdens hjørner, koffeinfri, økologisk eller Fair Trade.
Så hva bruker nordmenn lønningsposen på? Statistisk Sentralbyrå har en fordelingskake som viser forbruket i 2006. Det ser nok ikke så annerledes ut i dag.
Med høyere inntekt og lavere forbruk på mat har vi også endret matvanene våre. Vi har et mer variert kosthold i dag enn tidligere. Bruk av potet som magefyll er det få som gjør i 2011. Siden 1958 er forbruket av poteter mer enn halvert, til 32 kilo per person for 2006.
Jeg har kommet til tørrvarereolene og laster bokser med frokostblanding i handlekurven. Bakervarer: Brød med 25 % og 75 % helkorn kjemper om plass på hylla med bagetter, rundstykker, lomper og lefser. Fra frysedisken velger jeg scampi og frossen spinat, nyrørt jordbærsyltetøy og lørdagspizza. Deretter følger reolmeter med reolmeter med juice, øl og brus, potetgull, popkorn, før servietter, lys og mellomleggspapir.
Gjennomsnittsnordmannen bruker kun 11 prosent av inntekten brukes på mat. Men de med høy inntekt bruker en prosentvis mindre andel av inntekten på matvarer jo høyere inntekten blir. I verdensmålestokk bruker vi minst på mat. Dette er en viktig indikator på velstand. De fleste land bruker en betydelig større andel av inntekten på mat. Kineserne spiser opp rundt 40 prosent.
Tralla og jeg kommer til ostedisken: Jarlsberg, Synnøve Findens fløtemysost, G35, myke, harde, og smøreost med bacon. Ost fra stort sett hele Europa. Kjøttdisken og kjøleavdelingene. Handletralla blir fullere og fullere.
Nå er det kanskje ikke riktig å sammenlikne oss med Kina. Australia har lave inntekter og enda lavere matpriser, men levestandarden for eneforsørgende er heller begredelig. Som journalist rundt i verden holdt mine velutdannedealenemødrevenninner i Canberra garasjesalg hver høst for å få penger til nye skolesko for barna. Heldigvis slipper jeg det!
Kattemat! Tilbake til reol tre.
Vi tjener mer og bruker mindre på mat. Ser vi på våre nordiske medborgere har norske husholdninger et klart høyere inntektsnivå når man tar hensyn til at prisnivået her til lands er noe høyere enn i våre naboland. Medianinntekten til norske husholdninger lå i 2007 mellom 30 og 40 prosent høyere enn i danske, svenske og finske husholdninger. Mens nordmenn bruker 11 prosent av disponibel inntekt, dvs etter skatt, til mat, må danskene ut med 13 prosent, finnene ca 14 prosent, mens søta bror spiser opp 15,5 prosent av sin disponible inntekt.
Handlerunden min nærmer seg finalen foran kassa. Avisene står sirlig ved siden av hverandre. “Dyr mat og dårlig utvalg i norske matbutikker” skriker forsidene mot meg. “Nordmenn burde klage mer”.
Er det matprisene vi protesterer mot eller faktumet at noen har tjent seg rike på det vi kaller billigkjedene?
Jeg betaler mine 1078 kroner for en ukes matforbruk for en voksen og to ungdommer. Lykkelig bærer jeg maten inn døra. Takknemlig lager jeg litt sen middag til fredagsfilmen.
Elin Fauske, lærer ved Lier voksenopplæring og frilansjournalist.
28 kommentarer
Fredag 22. april 2011 23:10: Jan Mjåland
Hei,
dette smaker bestillingsverk - er du sikker på at du er helt fri som "frilandsjournalist"?
Vi betaler mer en 50% overpris på maten her i Furet Værbitt. I tillegg har vi et elendig vareutvalg. Dette er dokumentert av rapporten som var et bestillingsverk fra SP. Der ble kun sisteleddet sjekket - dvs det eneste leddet som har konkurranse....
På 60-tallet kostet et kjøleskap omtrent det samme som det gjør i dag. Den gang måtte man jobbe to måneder for å kjøpe et kjøleskap - i dag kun en dag.
Så skal du sammenligne matpriser på 60-tallet med i dag, må prisene ned til 2,5% av den gang - hvis de skal følge kursen til kjøleskapene. Og det er vel en mer seriøs sammenligning enn å sammenligne med lønnsnivået? Ta en sammenligning med bilpriser og se hva du finner ut.
Dette er så useriøst at jeg nesten lurer på å spørre deg hvem som har betalt deg for å skrive dette.
Det er mange pengesterke bidragsmottakere som gjerne sponser slikt makkverk - men det vet du kanskje?
Lørdag 23. april 2011 14:31: Arne Hansen
De av oss som har reist litt ute i verden samt jobbet profesjonelt med problematikken vet at sannheten er en annen enn denne propagandaen.
Maten i Norge er overpriset og og har dårligere kvalitet enn maten i de landene vi kan sammenligne oss med. Dessuten er utvalget dårligere i norske butikker enn i andre land.
En matprodusent i Norge har også en inntekt og levestandard som er flere ganger bedre enn hos matprodusenter i andre europeiske land.
Utover dette er det også andre rene fakta feil i propagandaen til Elin Fauske.
Bon appetite, men aller helst til en anstendig kvalitet og pris.
Søndag 24. april 2011 02:28: Jan Mjåland
Takk Arne,
jeg har også reist det meste av Europa og Midt-Østen rundt og er helt enig med deg. Ta en liten sak som torget i Riga - et fattig land i Baltikum som startet på null etter et "Arbeiderenes paradis" måtte trekke seg ut etter at de gikk konkurs.
Der finner man mye rart - veldig mye. Tomater som er plukket solmodne i Marokko dagen før, kaninkjøtt, alligatorkjøtt, spegris, kalvekjøtt, bøffelkjøtt og så videre. For å få på plass all denne herligheten er kjøttdisken en kilometer lang.... Sammenlign med Ultra (som har beste utvalg i Norge).... Dette er altså et fattig land i Europa, og vi er en av de rikeste....
Dette vet vi to og de fleste andre er facts. Så mitt spørsmål blir derfor en gang til - Elin Fauske - hvem betalte deg for å skrive dette????
Søndag 24. april 2011 08:33: Arne Hansen
Elin Fauske er bare en av de som mener at vi liunger/nordmenn fortjener lavere kvalitet standarder enn andre europeere.
En tur i fersk disken til en kjedebutikk her i distriktet sammenlignet med en tur til ferskdisker i tyve andre europeiske land viser hvor rundlurte vi nordmenn er. Og Elin Fauske mener at vi skal være takknemlig for det. Hun om det. I disse billigfly og internett tider vet de aller fleste nordmenn bedre.
Søndag 24. april 2011 09:59: rundlurt
Takk til Arne og Jan for deres innsiktsfulle analyser av hvordan vi stakkars nordmenn blir rundlurt med dyr og dårllig mat, mens resten av verdens befolkning kan meske seg med både alligatorkjøtt og bøffelkjøtt til gi-bort-pris. Så flott at det finnes både billigfly og internett som kan vise oss nordmenn hvor forferdelig rundlurt vi blir i forhold til resten av verdens stappmette befolkning.
Og så godt å få satt kjøleskapsprisene i riktig perspektiv. Jeg har hørt noen som mener at det er umoralsk av oss å kjøpe produkter som er laget på fabrikker der barnearbeidere og kvinner jobber lange dager for en lønn som såvidt holder liv i dem, og som er langt fra nok til å betale skolepenger slik at barna får seg en utdanning. Men jeg skjønner at globetrotterne Jan og Arne aldri har støtt på slik problemstillinger på sine vandringer langs verden ferskvaredisker.
Nei, la oss samle oss i rekkene bak våre bereiste fanebærere, Jan og Arne, i et unisont krav om at vi rundlurte nordmenn må få mer og mer, billigere og billigere slik at vi kan leve opp til vårt store forbilde, Ola Digre!
Eller hvordan var det, sprakk han til slutt, eller hva?
Søndag 24. april 2011 10:29: Arne
Så, så, så.
Istedet for å ironisere over temaet kan rundlurt heller forholde seg til fakta i saken. Fakta som er tilgjengelig gjennom uavhengig statistikk som f.eks inntekts oversikter, pris sammenligninger og annet. Men mest av alt; gjennom det som luktesanser og et rimelig godt syn forteller en gjennom en tur i de lokale butikker (jeg forutsetter her at rundlurt jevnlig handler mat). I det hele tatt, rundlurt burde tilegne seg de kunnskaper de fleste andre nordmenn har. Noe som tusenvis av henvendelser og bilder til våre aviser har bevist.
Men som en stor trøst for rundlurt; behandlingen av den type magesår som jevnlig bruk av sarkasme gir er bedre i norske sykehus enn i andre lands sykehus. Her er Norge best i verden og Elin Fauske burde skrive et stykke om dette. God bedring til rundlurt.
(etter disse linjene er det sannsynlig at vi ender opp på samme dobbeltrom.... hahaha !)
Søndag 24. april 2011 11:19: By og land
Noen steder i verden strekker ikke folks penger med til mat. I Norge har vi 90% av netto inntekt til andre formål. Hadde maten vært 30% billigere, ville vi hatt 93% av inntekta til andre formål. Ikke rare forskjellen akkurat.
Det er tungvint og dyrt og unnlønnsomt å drive jorda under norske klimatiske forhold, men vi har ansvar for å utnytte jorda så godt vi kan. Bønder må også få lov til å tjene penger. Det liker ikke Jan Mjåland og meningsfellene hans.
Søndag 24. april 2011 11:20: Arne
Jeg har i mine kommentarer skrevet at artikkelen til Elin Fauske er propaganda uten rot i fakta.
Matprodusentene i Norge produserer mat beskyttet av høye tollmurer. De kan derfor sette sine egne priser og ikke minst fortjeneste marginer uten konkurranse fra andre matprodusenter. Resultatet i norske butikker er derfor mye dyrere og dårligere mat enn i andre lands butikker. Noe all fakta og statistikk har bevist. I en enhet med jordbruksprodukter fra en butikk i Norge er som regel en fjerdedel ikke egnet som menneskemat. I et fritt marked i andre land er dette umulig grunnet sterk konkurranse.
Det som vi nordmenn fortjener er et fritt marked som konkurrerer på pris og kvalitet også når det gjelder mat. Hvorfor er vi nordmenn mindre verdt enn nederlendere og tyskere, Elin Fauske ?
Det er slike holdninger som har provosert meg nok til å gripe til pennen i Liernett for første og siste gang.
Søndag 24. april 2011 15:16: Utflyttet samfunnsøkonom
Til å være selverklærte globetrottere er kritikerne her veldig navlebeskuende.
De internasjonale matvareprisene har aldri vært høyere enn de er nå, noe vi her i Norge har vært godt skjermet for. Det er i dag nærmere 7 milliarder mennesker, og den fattigste milliarden av disse bruker så mye som 80 % av inntektene sine til mat. Dette betyr at bare 20 % av de de tjener kan brukes på andre nødvendige goder, som vi tar som en selvfølge. Dette være seg ting som bolig, oppvarming, klær og ikke minst utdanning. En norsk husholdning har i snitt utbetalt rundt kr 30 000 i måneden. Hvordan hadde Jan og Arne likt å bruke kr 24 000 av dette på mat? De resterende 6000 ville ikke kunnet dekke de andre kostnadene for å opprettholde en nødvendig levestandard.
Den gjennomsnittlige nordmannen kan bruke hele 90 % av inntektene sine på slike andre nødvendigheter, i tillegg til at skolegang i Norge er subsidiert av staten.
Nordmenn kjenner ikke sin besøkelsestid. Hadde den nødvendige betalingsviljen for solmodne kaniner fra Marokko vært der hadde man også funnet det i butikkhyllene. Det blir for enkelt å skylde på matvarekjeder, tollmurer og en uskyldig petitskribent i Lier.
Søndag 24. april 2011 17:56: Arne
Utflyttet samfunnsøkonom mener at dette forsvarer at vi i Norge ikke har et fritt marked, at matvarene i Norge er dyrere i andre land fordi matprodusentene ikke har konkurrenter og at kvaliteten ikke er akseptabel. Med sine argumenter der status quo er bra fordi det er mye verre andre steder kan Utflyttet samfunnsøkonom forsvare det meste annet som er galt i et samfunn og det inkluderer et forsvar for Gadaffi og hans Libya.
Navlebeskuende ? Det blir det når lutfattige matprodusenter fra Botzwana holdes utenfor det norske markedet med slike unnskyldninger som Utflyttet samfunnsøkonom kommer med her. Alt det den bonden i Botzwana vil er å selge mat til oss slik at hans barn kan vokse opp og bli voksne. Og dette bygger vi tollmurer mot slik at norske matprodusenter kan få stereo og soltak til sine nye personbiler. Umoral er dette og dette kan ikke forsvares av noen selv om Utflyttet samfunnsøkonom vil dette.
I sitt forsvar for denne umoralen der barn sulter i hjel har Utflyttet samfunnsøkonom brukt tall uten kilde henvisninger. Noe som for en samfunnsøkonom er fy fy.
Ja, matprisene er høye i verden i dag. Men det forsvarer ikke fraværet av et fritt mat marked i Norge som er forbruker orientert samt gir afrikanske produsenter markedsadgang til vårt marked. Afrikanske matprodusenter som oppriktig trenger det for å oppfostre sine barn samt bygge opp sine land fra u til i land. Det er det som tydeligvis er et stort problem mener Utflyttet samfunnsøkonom og Elin Fauske med sine utenomforklaringer. I det tilfellet skorter det endel på kunnskaper og moral.
Søndag 24. april 2011 20:26: rundlurt
Så flott at Arne står fram som fanebærer for kunnskaper og moral. Jeg har vært inne på tanken at det kunne være noe umoralsk ved at Afrikas matjord brukes til å dyrke kaffe, the, roser og nelikker som takket være det frie markedet selges til meget lave priser i Norge. Og når jeg så med mine egne øyne at de som jobbet på roseplantasjen levde i fattigdom, så var det selvfølgelig bare et resultat av kunnskapsmangel fra min side. Manglende kunnskap om at verden er skrikende urettferdig, og at urettferdigheten blir verre og verre jo mer vi velfødde nordboere karrer til oss, gjennom den markedsmakten som Arne hyller.
Klager over mangel på indrefilet fra Botswana og høye matvarepriser i Norge er og blir perspektivløs sutring fra folk som snart drukner i egen velstand og selvtilfredshet. Så får det våge seg at Arne og hans meningsfeller mener at vi som ikke vil være med på sutringen er kjøpt og betalt av matvarekapitalistene.
Søndag 24. april 2011 20:54: Arne
Jeg er nok enig med rundlurt her. Sammenlignet med matprodusenter i Afrika er matprodusentene i Lier lutfattige. Barnedødeligheten blandt bøndene i Sylling er rundt 75 %, Meren og Egge er det rundt 65 % og på Gullaug er barnedødeligheten blandt matprodusentene rundt 80 %.
Alt dette forklarer tollmuren mot matvarer fra de urettferdig rike landene i Afrika. Det forklarer også at vi nordmenn ikke er voksne eller kunnskapsrike nok til å kunne foreta våre egne valg. Til det kreves det en stat og interresse organisasjoner som foretar matvalgene for oss dumme forbrukere som ikke forstår at dyr tvilsom kvalitet mat er best for oss.
Så her har nok rundlurt rett når han mener at vi nordmenn er for dumme til å kunne få adgang til det alle andre europeere har adgang til.
Mandag 25. april 2011 00:04: Arne
Som mitt siste bidrag til Liernetts påskekrim "Hvem betalte for denne petiten ?" vil jeg vende tilbake til Elin Fauske sin historie (petit) som er akkurat det; en historie. Den er mildt sagt tendensiøs der den bruker sanne/usanne enkelt eksempler som f.eks en barnemor i Belfast som "slik er virkeligheten over alt" type generalisering. Med mindre Elin Fauske oppgir navn og telefon nummer til denne barnemoren slik at det hun skrev kan verifiseres, er dette en historie som ikke burde ha blitt publisert i denne sammenhengen.
Hvis jeg skal bruke samme metode som anonym og skjult bak en proxy server kan jeg f.eks skrive en historie om den alvorlige diareen jeg hadde da jeg var uklok nok til å spise alt jeg betalte for fra ferskvare disken og generalisere over min opplevelse med dette. Da hadde jeg endt opp i samme grøft som Elin Fauske.
Som Jan Mjåland har skrevet har hun også fusket med tallene. En glipp ?
Det finnes et stort tabu igjen i norsk samfunnsdebatt og det tabuet heter norsk landbrukspolitikk. Et tabu som forhindrer enhver fornuftig debatt om temaet. Og det er trist i et samfunn som ikke har råd til å holde seg med ordentlige veier og som heller ikke har råd til dagens status quo i norsk landbruk. Vi dytter den regningen over til våre barn og barnebarn mens vi lever ut resten av våre liv i Spania.
Mandag 25. april 2011 11:30: Bondegutt
Det er virkelig imponerende hvordan disse fanebærer-gutta Mjåland og Arne klarer å mene så mye uten å vite et plukk av hva de snakker om. De trenger ikke bruke mer enn 10% (TI PROSENT!!!) av det de tjener på å bli mett hver dag. Det er helt utrolig lite. Og så skal de i tillegg klage på det fantastiske utvalget som norske butikker og flinke bønder klarer å få tyna ut av fjelljorda her oppe i nord. Klart det går ann å få tak i døgnferske strisprøyta tomater i Riga, men får du nydelig mørt sauekjøtt fra lam som har gått en hel sommer å kosa seg på fjellbeite? Og det lammet har kommet til verden etter at en bonde nærmest har jobba dugndad døgnet rundt i hele april med ei timelønn jeg ikke engang tør tenke på. Men bønda er knallharde og stiller opp for at Mjåland skal få nydelig sauekjøtt til det jeg vil si er en BILLIG PENGE, så han kan bruke 90% av lønna si på fuglekikkerter. Men da blir det forferdelig lite motiverende for en som snart skal ta over en gård å måtte høre på sånn utakknemlighet som disse gutta presenterer her. Verdsett bondens arbeid!
Mandag 25. april 2011 13:13: Arne
Utenomsnakk, Bondegutt.
Mange andre yrkesgrupper jobber like hardt som dere. Men forskjellen er at de leverer varer og tjenester til et åpent marked der de konkurrerer på på pris og kvalitet slik som de andre tilbydere av samme varer og tjenester i det markedet.
Mens dere bønder og spesielt deres interresse organisasjoner har forbudt enhver konkurranse fra andre produsenter samtidig som dere setter deres egne priser som vi forbrukere må enten godta eller sulte i hjel over. Ditt utenomsnakk innlegg blir som en (dopet) idrettsmann uten konkurrenter klager over at ingen verdsetter hans prestasjoner, Bondegutt.
Det vi forbrukere vil ha er et åpent og rettferdig marked Bondegutt og hans like kan konkurrere på pris og kvalitet med andre Bondegutter fra andre land. Spesielt fra u land i Afrika der barn sulter i hjel fordi deres egne Bondegutter ikke har markedsadgang til de rike landene. Fattigdom og elendighet som Bondegutt i Lier forsvarer med sine beskyttende tollmurer. Kort og godt; vi vil ha rettferdighet, kvalitet og ærlige priser. Hva er ditt problem med det og hvorfor vil du ikke konkurrere med andre tilbydere, Bondegutt ? Er det fordi kvaliteten på dine produkter er for dårlig ?
Mandag 25. april 2011 14:25: Bondegutt
Dette viser bare enda tydeligere at du ikke vet hva du snakker om Arne. For det første er det åpenbart at norske bønder er sjanseløse i konkurranse mot andre land som har mål på mål med paddeflate steinfrie jorder, og klima som gjør at de kan høste 4-5 ganger hvert år. De kan selvsagt produsere mye mer enn det en norsk steinplukkende bonde har mulighet til uansett hvor hardt han jobber. Åpner vi grensene vil det være det samme som å legge ned norsk jordbruk. Det blir jo fint. Da blir sikkert turistene fornøyde når det ligger brakke ugress-åkre gjennom alle daler i hele landet. Ønsker du det Arne Hansen? For det er den naturlige konsekvensen av åpne grenser. Når vi ser på fakta! Dessuten tror jeg ikke du kan snakke for alle forbrukere som du så freidig tar deg rettighet til lengre opp på siden. Jeg tror nemlig den vanlige miljøbevisste norske forbruker i tilegg til pris er opptatt av kvalitet og kortreist mat. Å kjøre inn lastebil etter lastebil med marokkansk sauekjøtt og 2 måneder gammel superpastorisert melk fra Frankrike gagner verken deg eller meg slik jeg ser det.
Når det kommer til din snakk om kvalitet så tror ikke jeg at du er den globetrotteren du utgir deg for tidligere. For å ta et eksempel er den melka du går å kjøper i butikken i Norge en elitemelk som blir kontrollert og kvalitetssikret ved hver eneste henting på gården. Dessuten er det en ferskvare med begrenset holdbarhet som gjør at smak og kvalitet holder absolutt høyeste nivå. Den melkekvaliteten finner du ikke på supern i Riga.
Mandag 25. april 2011 15:32: Arne
Følelsesladet tull og manglende fakta, Bondegutt.
Du mener at du og ditt yrke skal ha en spesiell beskyttet posisjon der du kan kreve akkurat den prisen du selv finner for godt og det uten innsyn og konkurranse fra andre. Det er mangel på respekt for oss andre som jobber i konkurranse utsatte jobber og som hver dag må bevise for kundene at vi kan levere kvalitet til en god pris. Dvs de aller fleste av dine kunder. For hva skjer med oss rent fysisk hvis ikke kjøper jordbruks varer ?
Du mener at dere skal kunne kreve enhver pris dere vil og unndra dere for konkurranse fordi "norske bønder er sjanseløse i konkurranse mot andre land" og "Åpner vi grensene vil det være det samme som å legge ned norsk jordbruk.". Det blir to ugyldig argumenter som faller på sin egen urimelighet og ugyldighet.
I norske butikker finnes det i dag nudler pakker man kan kjøper for noen tiere og hummer som koster endel ganger mer enn det. Vi snakker om dagligdags mat og luksus mat. Skal vi forby nudler fra det norske markedet fordi de er billigere enn hummer, Bondegutt ?
Slik er det også med lam i åpne markeder i demokratiske land som Bondegutt ikke vil sammenligne Norge med. Lammestek fra Irland selges noe billigere enn lam fra f.eks Frankrike (tror jeg). Det blir dagligdags mat fra Irland mot luksus mat fra Frankrike.
Hvis Bondegutt kan selge sine Finnemarka lam (f.eks.) til oss forbrukere markedsført som luksusmat for fine søndager til to ganger prisen av lam fra Irland, vil Bondegutt ha et godt marked slik det er i markeder i demokratiske land som Bondegutt ikke vil sammenligne Norge med. Pris differensiering og kvalitet er nøkkelen i de markedene og det er det Bondegutt med sine ugyldige argumenter tydeligvis er i mot. Det han er i mot fungerer veldig godt i alle andre land. Jeg tror at Bondegutt faktisk ville ha hatt en bedre inntekt i et fritt marked med sine luksus lam enn i dagens lukkede marked der forbrukerene ikke har valg. For ikke å snakke om respekt.
Norge er dessuten ikke det eneste landet som har fjell og daler. Wales, Sveits, Italia og Østerrike har like mye fjell som Norge. Kanada i Nord Amerika er mer grisgrendt enn Norge. Der er den type frie markeder som Bondegutt mener er umulige for Norge. Mener Bondegutt at nordmenn er for dumme til å bruke frie markeder ? Enten mener han det eller så bare vil han beskytte sin egen priviligerte posisjon som produsent uten konkurrenter. Og i hans posisjon kan kreve ta den pris han vil uten å tenke på kvalitet. For spiser vi ikke mat vet vi hva som skjer med oss. Det vet også Bondegutt.
Bondegutt sine argumenter er derfor ugyldige og kun et bittelite fikenblad som dekker over motstand mot konkurranse fra andre (man kan tape) og uvillighet til å tilby kvalitet til anstendig pris. Jeg kan ikke forstå at Bondegutt kan forsvare sin posisjon her.
Igjen; hvorfor er det frie markeder i fjelllandet Sveits og ikke i Norge ? Hvorfor er det frie markeder i det bittert kalde Kanada (Canada) med deres avstander og ikke i Norge ?
Fjern fikenbladet og kle på deg igjen, Bondegutt.
Mandag 25. april 2011 15:56: Arne
To tilleggs kommentarer til Bondegutt som en kollega minnet meg om.
Kortreist mat: Frakting av lam fra Nordland, Troms og Finnmark til de store norske markeder er geografisk lenger enn frakting av lam fra Italia og de fleste europeiske land til Øst og Vestlandet der vi fleste nordmenn bor. Så her har Bondegutt kommet med et godt argument for et fritt marked med full markedsadgang fra Europa uten tollmurer.
Kvalitetskontroll: I EU og de andre EØS landene er kvalitetskontrollen for landbruksvarer like streng som i Norge.
Mandag 25. april 2011 20:30: ----------
Denne kommentaren ble ikke godkjent av redaksjonen.
Tirsdag 26. april 2011 13:40: Henrik
Trist at bondegutt sliter med luselønn og lange arbeidsdager. Hva om han solgte gården og tok seg annet arbeid. Har han tenkt på det?
Onsdag 27. april 2011 00:57: Jan Mjåland
Mye rart her, men det er litt pussig at det kun er Arne og meg som tør stå fram med navn - alle andre har aliaser.
Kan det være at de fleste på lik linje med den opprinnelige artikkelforfatteren (som er helt taus) blir betalt for å skrive på en slik blogg. Det går tross alt 25 milliarder til den norske landbruksmafiaen hvert år - og da drysser det nok godt ned på SP ikke bare fra statsselskapene.... Korrupsjonen der er veldokumentert som den er.
En liten kommentar til "kortreist mat". Har dere sjekket CO2-regnskapet for kortreist mat kontra vanlig mat. Og hvor mye landbruket står for av CO2-utslipp. Kort fortalt så er det meste som dyrkes her i Furet værbitt (muligens med unntak av potet og nepe) verre enn fersk flybåren mat fra Afrika. Og på toppen av det hele får vi økologiske produkter.
Norge sender ca 70 vogntog til middelhavsområdet hver dag med fisk. De kunne returner solmodnede tomater, agurker og andre grønnsaker tilbake uten at CO2-belastningen ville øke mer enn en brøkdel av hva det blir i et norsk drivhus.
En frossen skrott av lam levert Norge koster mindre enn 400 kr. Hvorfor betaler vi bønder 1000 hvert år for at de har en sau 1.500 - 2500 for hver sau som leveres til slakt. Kan dere slakte en sau for mindre enn 400 her i vårt høykostland? Eller syns dere det er topp at restematen i en sau (pinnekjøtt) selges for nesten det samme som en hel sau???
Det er som du gir uttrykk for Arne - dette er patetisk - men jeg lurer fremdeles på hvem som har gitt den "uavhengige" journalisten penger - der er det tyst....
Onsdag 27. april 2011 21:21: Svend Asbjørn Sylling
Jeg kan forsikre Jan Mjåland, Arne Hansen og resten av våre lesere om at vår petitskribent Elin Fauske ikke er kjøpt og betalt av noen landbruksmafia. Som petitskribent er Elin en av flere skribenter som bidrar til Liernetts spalter innenfor sjangeren petit, noe det også er påpekt i denne sakens innledning.
En petit er på mange måter likt et kåseri, en kort, lett og gjerne humoristisk sjanger. Navnet kåseri kommer fra det franske ordet causerie som kan oversettes til det å småprate. Et kåseri er tradisjonelt sett en muntlig sjanger, og da dette tidligere ble brukt i skriftlig form i avisspalter tok man i bruk det franske ordet petit, som betyr liten, siden dette ofte ble trykket med liten skrift. Grunnen til at det ble brukt en annen skrift var for å fremheve forskjellen mellom denne sjangeren og andre redaksjonelle artikler.
Nettavisen Liernett har samme skriftstørrelse for alle tekster, både vanlige artikler og petiter. Jeg håper at våre lesere likevel vil kunne se at dette er en sjanger som ikke må forveksles med en kronikk eller en leder, og derfor heller ikke bør ses på som et angrep mot det ene eller andre innenfor landbruks- og internasjonal politikk.
Svend Asbjørn Sylling Ansvarlig redaktør
Torsdag 28. april 2011 17:40: Arne
Joda, jeg forstår hva en petit er. Men petit stilen kan ikke misbrukes til å spre uriktig informasjon, partsinnlegg og ren propaganda. Spesielt ikke propaganda og informasjon som er i konflikt med det øynene til leserene konfronteres med omtrent hver dag. Da er det ikke lenger en petit.
Jeg er dessuten uenig i bruken av ordet landbruksmafia. Jeg har aldri opplevd mafiemetoder brukt av Liers mange hardtarbeidende bønder. Jeg tror heller ikke at Liers bønder noensinne har brukt mafiametoder. Jeg har tvert i mot opplevd Liers bønder som hyggelige, tvers igjennom anstendige mennesker. Det samme kan sikkert ikke sies om mafiaen i Italia og Usa.
Jeg er grunnleggende uenig med Norsk Bondelag og andre interresse organisasjoner som aktivt motarbeider forbrukerenes rett til god kvalitet og godt utvalg til en anstendig pris. Og det var det jeg oppfattet og oppfatter denne petiten som et forsvar for.
Fredag 29. april 2011 16:22: Elin Fauske
Tallene brukt i petiten er hentet fra Statistisk Sentral Byrå.
Fredag 29. april 2011 22:09: Arne
Selektivt hentet fra Statistisk Sentral Byrå, burde du heller innrømme. Jeg selv kan skrive og har skrevet innlegg her med støtte av samme kilde som sier det motsatte av din konklusjon.
Lørdag 30. april 2011 09:27: Carl Lund
Argumentasjonen som brukes for å forvare norsk landbrukspolitikk er like patetisk som propagandastuntene til Komiske Ali.
Selv har jeg bodd mange år i utlandet, senest Danmark og Frankrike. Kvalitet, pris og utvalg er en annen verden i forhold til det som tilbys norske forbrukere.
I Frankrike hvor jeg p.t. bor kan jeg selv i supermarkedet få et utall av utskjæringer og kvaliteter enten det dreier seg om storfe, svin, lam, fjærkre eller kaniner. Prisene speiler selvfølgelig kvalitet, men det fines altså billige utskjæringer av kvalitetsdyr, mao valgmulighet for forbruker.
Bondegutt nevner norsk melk som eksempel på god kvalitet, og norsk melk er god, men henvisningen til langtidsholdbar fransk melk blottstiller hans innkompetanse. Voksne franskmenn drikker ikke melk, og det finnes i alle supermarkeder fersk melk i forskjellige kvaliteter. Og generelt har Frankrike fantastiske meieriprodukter, smør fra Normandie og selvfølgelig alle ostene.
Og til Elin Fauske, ta deg en tur til sydeuropa og se hvilket fantastisk utvalg og kvalitet som tilbys til en pris så selv de minst bemidlede kan gjøre de daglige måltider til et høydepunkt. Det er ikke tilfeldig at middelhavsregionens beboere tross relativt lav inntekt scorer høyt på levekår.....
Men det er klart når penger i pungen til Noras syltetøy og makrell i tomat fremheves som kulinarisk lykke er det lang vei å gå. I det hele tatt kjennetegnes norsk matvareproduksjon/omsetning av manglende yrkesstolthet og kunnksap. Hvordan kan man ellers produsere/selge priors stakkarslige kyllinger, gildes middagspølser, langtidsholdbar karbonade og smakløs gummiost ?
Lørdag 14. mai 2011 22:29: Espen
Jeg er fornøyd med at det er i mat i butikkene. Jeg ser faktisk ikke på det som en selvfølge. Utvalget er ikke så dårlig heller, og prisen er helt ok. Vil jeg ha det lille ekstra får jeg tak i det via spesialbutikker.
Og siden gutta-krutt (Jan og Arne) drar det opp hele tiden; ja, jeg har reist litt jeg og.
Arne: Du klager over mangel på kildehenvisning, men du bidrar særs lite selv:)
Elin jobber som lærer ved voksenopplæringen. Hun blir sikkert 'minnet' daglig på hvor heldige de aller fleste nordmenn er. Dette er poenget. Det er i hvert fall poenget mitt.
Søndag 15. mai 2011 11:15: Espen
Og la meg legge til:
Jeg tror ikke 1 sekund på at Arne bryr seg nevneverdig om annet enn sitt eget konsum. Utsagn om fattigdomsreduksjon blir her en billig legitimering av egen grådighet og fråtseri.
.jpg)
