Betydelig omdisponering av matjord i Lier

Matjorda forsvinner - også i Buskerud, skriver Olav Nordheim fra Jordvernforeningen i Vestfold i dette leserinnlegget

Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser at det i 2007 ble omdisponert 408 dekar dyrka og dyrkbar jord i alt. Fylkesmannen i Buskerud opplyser at det er nedbygd hele 27 247 dekar matjord siden 1966. Det er 649 dekar i gjennomsnitt hvert år -under asfalt og betong. Sånn kan det ikke fortsette!

I fjor var det Lier kommune som var den grådigste matjordslukeren i fylket med 66 dekar omdisponert matjord. Oppsiktsvekkende er det også at Gol kommune omdisponerte hele 191 dekar dyrkbart areal. Det er ulike byggeformål og samferdselstiltak som stjeler det meste av matjorda vår. I statistikken inngår også omdisponering til golfbaner, juletreproduksjon og tilplanting med skog.

Et hvert land har rett og plikt til å brødfø sin egen befolkning. Bare tre prosent av arealet i Norge er matjord, eller drøyt 2,1 dekar per innbygger. Av dette igjen er bare tredjeparten egna til grønnsaks- og matkornjord. Sjølforsyningsgraden synker og er nå på knapt 50 prosent. Satsinga på økologisk landbruk krever dessuten større matjordarealer, ikke mindre.

Samla registrert omdisponering for hele landet siden 1993 er 284 691 dekar. Eller i gjennomsnitt 18 980 dekar hvert år. Dette til tross for at Jordloven i prinsippet setter forbud mot omdisponering av matjord.

Både Regjering og Storting har vedtatt nasjonale rammer for jordvernet. Halveringsmålet innen 2010 blir imidlertid bare tomt prat uten kraftige innskjerpinger i virkemiddelbruken. Regjeringa svikter også i forhold til sin egen Soria-Moria erklæring. For det er kommunene som er den viktigste jordvernmyndigheten i praksis. Det har vært en risikosport! Lokalpolitikere lar seg presse av utbyggere, som lover arbeidsplasser og skatteinntekter. Dessuten er matjord altfor billig å bygge på. Det mangler vel også kunnskap om de langsiktige konsekvensene. Matjorda skal nemlig produsere mat lenge etter at Nordsjøen er tømt for olje og gass.

Talspersoner for Regjeringa avviser konsekvent et krav om en jordvernavgift. Men en kommer ikke utenom at kortsiktig økonomisk gevinst er en drivkraft for enkelte grunneiere til å omregulere matjord si. Det er ganske enkelt for dårlig lønnsomhet i tradisjonell landbruksdrift.

Mens Jordvernforeningen venter utålmodig på tiltak som virker fra Regjeringa, blir det altså daglig nedbygd 52 dekar dyrka og dyrkbar mark her i landet.

Jordvernforeningen er en partipolitisk uavhengig interesse organisasjon, helt uten offentlig støtte. Vårt hovedformål er å unngå utbygging på dyrka mark. Vi har mange sympatisører, men det er plass til flere støttemedlemmer. Gå inn på www.jordvern.no for nærmere informasjon. Jordvern handler også om tiltak for å unngå erosjon, ras og flom. Dessuten å unngå biologisk og kjemisk forurensing. Genmanipulerte organismer (GMO) har ikke noe på matjorda vår å gjøre!

Matjord er sammen med rein luft og ferskvann menneskets viktigste ressurs. Fotosyntesens betydning er sterkt undervurdert i den offentlige debatt. Klimaendringene påvirker forutsetningene for matproduksjon over hele verden. Til tross for rekordproduksjon av korn stiger prisene. Noe som sist vinter førte til matopprør og eksportforbud i enkelte land. Samtidig øker verdens befolkning med 90 millioner mennesker årlig. Disse fortjener også mat.

Norge kan ikke løse matforsyningsproblemene for hele verden, men vi kan bidra med å løse vårt eget ved å verne om den dyrka og dyrkbare marka vi har igjen. Vi trenger en nullvisjon. Jordvern – NÅ!

Olav Nordheim
Leder av Jordvernforeningen i Vestfold