Seksualisert oppvekst

- Det norske samfunnet blir i stadig økende grad seksualisert, hevder Janicke Karin Solheim.

Et helt bestemt type kroppsideal og en pornografisk estetikk dominerer både i reklame og i media for øvrig. Det får konsekvenser for barn og unges oppvekst. Det å være sexy etter kommersielt definerte standarder har blitt viktigere enn noen gang. Dette diskriminerer og skader de unge. Flere unge rapporterer om misnøye med kroppen sin, og flere utvikler spiseforstyrrelser. Utseende- og kroppsfokuset gjør at de fleste retter et altfor kritisk blikk på seg selv. Slike strenge «utvendige» bedømmelser skaper nødvendigvis avstand til egen kropp og seksualitet.

Undersøkelser viser at rundt 10 prosent av norske jenter har opplevd minst ett tilfelle av samleie mot sin vilje. For 19-åringene er tallet på hele 17,5 prosent. 84 prosent av dem som har opplevd uønskede seksuelle hendelser, er jenter.
Forskning viser at et økende antall jenter blir presset til seksualiserte handlinger de ikke ønsket, og en stadig større prosent gutter utelukker ikke at de kan ha sex med barn under 14 år.
Forskere viser at det har blitt langt mer vanlig at både jenter og gutter legger ut nakenbilder på internett, filmer hverandres sexliv og sexchatter med eldre menn i jakten på å bli sett.
Slik skriver en jente på Redd Barnas internettside om sex og Internett: "(…) Jentene får det inntrykket at de bare duger med utfordrende klær, trutmunn, bryster og pornostilen. Så litt etter litt bygger de sin riktige personlighet etter disse idealene.”

Elever i videregående skole sextrakasseres. Jentene har det verst. Undersøkelser viser at nesten halvparten er blitt kalt «hore» eller «bitch» i løpet av det siste året. 54 prosent av jentene og 41 prosent av guttene har fått seksuelle kommentarer om sin kropp og sitt utseende. Dette er diskriminering som skaper en forringelse av det seksuelle og det menneskelige.

Skolen må være en arena for god og adekvat seksualundervisning. Mange elever føler at seksualundervisningen i skolen er for gammeldags. Det er for mye fokus på prevensjon og teknikk og for lite snakk om følelser, holdninger og grensesetting. Det er derfor nødvendig å fornye seksualundervisningen i skolen, og tilpasse den dagens virkelighet. Unge trenger å lære mer om holdninger til egen seksualitet og respekt for andres grenser. I undervisningen er det også viktig å ta hensyn til ulik seksuell orientering og ulik kulturell bakgrunn. Riktig seksualundervisning kan forebygge overgrep.
I dag er det opp til lærerne selv å legge opp undervisningen så lenge de holder seg innenfor læreplanen, men ikke alle lærere er skikket til denne oppgaven. Derfor må annen kompetanse anvendes, som helsepersonell eller lærere med spesiell trening i å snakke med unge om seksualitet, gjerne en spesiell ansatt i hver kommune, eventuelt fylke.

Mange lærere, førskolelærere og barnevernspedagoger mener de ikke får tilstrekkelig kunnskap om barns rettigheter, vold og seksuelle overgrep. Dette kan føre til at utsatte barn ikke blir sett og får den hjelpen de trenger. Regjeringen må sørge for at undervisningen av pedagoger forbedres vedrørende dette.

Seksualiseringen og kommersialiseringen i samfunnet omfatter stadig flere og yngre barn. Tettsittende klær, kroppsfokus og et tydeligere kjønnsrollemønster presser barn inn i de voksnes verden. Barn må beskyttes mot seksualisering. Foreldre trenger hjelp med å sikre at barna får en barndom, og at de ikke blir utsatt for unødvendig og upassende kommersialisering og seksualisering. Norsk Kvinnesaksforening foreslår derfor at selskaper som driver upassende markedsføring blir straffet. Hvis en bedrift blir funnet skyldig i upassende markedsføring mot barn, kan staten for eksempel nekte å handle med selskapet i tre år.
Upassende klær for barn, for eksempel BH og bikinier for barn under ti år, må trekkes fra markedet.
Norsk Kvinnesaksforening krever en ny og strengere markedsføringslov som forbyr reklame som fremstiller uønskede idealer eller spiller på sex overfor barn og unge. Vi ber også om forbud mot upassende klær for barn. I tillegg krever vi at Forbrukerombudet må få et utvidet mandat til å håndtere dette.

Janicke Karin Solheim,
leder Drammen Kvinnesaksforening / fungerende leder NKF