Forebygger “drop out” og atferdsvansker i skolen

Det hevder Kristelig Folkepartis ordførerkandidat, Brynhild Heitmann, i dette innlegget.

Det er Kristelig Folkeparti som har gitt oss kontantstøtten. Den har vært til stor glede for mange barn og foreldre disse årene vi har hatt støtten. Det er langt fra alle kommuner som har full barnehagedekning og det er heller ikke alle foreldre som ønsker å bruke barnehage før barna er trygge og har utviklet språk. Kontantstøtten er en faktisk mulighet for at det finnes et alternativ som foreldre kan velge hvis de ønsker det. I Lier har vi full barnehagedekning og dermed sørger Kristelig Folkeparti for at det finnes et valgalternativ.

I stedet for å kutte på støtten ønsker Kristelig Folkeparti å øke støtten både til ett og toåringer. I dag er det faktisk mye billigere for samfunnet å betale kontantstøtte til et barn enn å drifte en barnehagerplass. I tillegg ønsker Kristelig Folkeparti å forlenge foreldre permisjonene i forbindelse med fødsel. Dette ønsker partiet å arbeide for fordi det er godt for barnet. Kristelig Folkepartis nye foreldrepermisjonsmodell ligner på den svenske foreldrepermisjonen som kan fordeles etter eget behov like til barnet er i skolealder.

I et utall av politiske debatter har jeg i årenes løp hørt andre politikere argumentere mot kontantstøtten med at kontantstøtten ødelegger integrasjonen av nye landsmenn. Det sies at mødrene utsetter inntreden i arbeidslivet av denne grunn! Jeg er usikker på hvilke faktiske data som ender opp i denne konklusjonen? For de aller fleste innvandrerkvinnene finnes det ikke noe arbeid å gå til. I Danmark finnes ingen kontantstøtte men likevel er langt færre kvinner innen gruppen nye landsmenn ute i arbeid. På tross av kontantstøtten og på tross av liten tilgang på arbeidsplasser for denne gruppen er langt flere kvinner i arbeid i Norge.

Et annet argument for kontantstøtten er den livsviktige relasjonen som barn må ha til sin mor for å klare livets utfordringer. Dette er helt avgjørende for små barn som kommer til Norge gjennom familieforening. Først har barna kanskje blitt forlatt i forbindelse med flukt og når de etter hvert kommer til Norge og skal rett i barnehage får ikke barnet mulighet til å utvikle normale relasjoner til mor. De hopper over å lære morsmålet sitt og knytte nye bånd til mor. Og når de unge møter puberteten i ungdomstiden får vi elever som kan rammes av drop outs og tilhørighetsproblematikk.

Fordi de ikke kan morsmålet mister de trygghet som de skulle fått hos mor. Det kan oppstå mistilpasning og mangel på tillit til egen familie fordi språk er nøkkelen til egen slekts tilhørighet. Det handler ikke bare om å bli flinke å snakke norsk før barnet begynner på skolen. Det handler minst like mye om å kjenne sin tilhørighet, være stolt av sin familie og vite at mor og far er glad i deg. Dette gjelder oss alle.

Brynhild Heitmann
Ordførerkandidat Kristelig Folkeparti i Lier