Historielagets store dag

To bokutgivelser, ordførerbesøk og et godt besøkt høstmøte markerte Lier Historielags posisjon som et av Liers største og mest aktive lag.

For historielagsleder Thor Sørli begynte dagen på Lier Bygdetun med presentasjon av lagets to nye bøker. John Willy Jacobsen har skrevet bok om Lierbyens historie og Håvard Rype har gjort Jens Essendrops unike beskrivelse av Lier lettere tilgjengelig for lesere som ikke behersker gotisk skrift.

Ulla Nævestad takker Håvard Rype, som har gjort Jens Essendrops 250 år gamle bok lettere tilgjengelig. Ordfører Helene Justad lytter til forgjengeren sin.

Både Liers nye ordfører Helene Justad og ”gamleordfører” Ulla Nævestad deltok da bøkene ble presentert i skjenkestua i Heg gjestgiveri på bygdetunet, og begge hadde godord om innsatsen bak de to utgivelsene.

Ragnar Skretteberg (t.h.) har mange minner fra Lierbyen. Her deler han et av dem med Osmund Gilje fra LierHistorielag.

Jacobsen hadde dessuten invitert en av de 135 som på forskjellig måte har medvirket til den innholdsrike boken om Lierbyen. Det var overkonduktør Ragnar Skretteberg, som var på jobb på det aller siste toget som stoppet på gamle Lier stasjon før omleggingen av banen i 1973.

Bøkene om Lier i 1761 og om Lierbyen fra 1870 til 1990 er gode gaver til alle med interesse for hjembygda.

Unik beskrivelse av Lier i 1761
Mange har hørt om Jens Essendrops beskrivelse av Lier, men stadig færre klarer å tyde gotisk skrift. Nå blir det mye enklere.

Lier Historielag har valgt å bruke årets årbok til å gjengi Jens Essendrops beretning fra 1761 etter at teksten er blitt transkribert fra gotiske til latinske bokstaver. Det er Håvard Rype som har stått for jobben, og han har fått god hjelp med korrekturen av Åsta Vigerust og Sylvia Foss.

Etter hvert som evnen til å lese gotisk skrift blir mer sjelden, er det prisverdig at Rype og hans medhjelpere har sørget for å få gjort Essendrops 250 år gamle beskrivelse av Lier prestegjeld lettere tilgjengelig.

Selvfølgelig kan 1700-tallets snirklede formuleringer være en utfordring selv når gotisk skrift er erstattet med italienske antikvabokstaver, men i det store og hele bør det være greit å få med seg den oversiktlige og rikt detaljerte beskrivelsen.

Historielagets årbok er inkludert i medlemskontingenten, og medlemmene kan regne med å få den i postkassen i løpet av et par uker. Andre interesserte kan kjøpe boken så lenge det finnes noe restopplag. Av kostnads- og miljøhensyn har historielaget besluttet å redusere ekstraopplaget vesentlig i forhold til tidligere år.

John Willy Jacobsen, Thor Sørli og Ragnar Hornstuen var hovedpersonene på historielagets møte i går kveld.

Godt besøkt høstmøte
Det var vanskelig å finne en ledig plass ved bordene i storsalen på Haugestad. Hovedposten på programmet var et foredrag av Ragnar Hornstuen om industri i Asdøldalen. Hornstuen presenterte informasjon om den mangesidige industrivirksomheten i dalføret nord i bygda. Mest kjent er nok det lokale jernverkets produkter, og spesielt ovnene, men stedet har hatt langt flere bedrifter, og det lille samfunnet ved Asdøla har dessuten hatt både skole og butikk.

Etter en kort omtale av boken om Lierbyen, begynte salget av signerte eksemplarer, som gikk raskt unna. Hele overskuddet av boksalget går til Lier Historielag og derfra til historielagets største og mest krevende prosjekt, Lier Bygdetun.