Falköping og de andre vennskapskommunene

I ukens petit tar Knut A. Andersen turen innom Liers tre nordiske vennskapskommuner, Falköping, Hobro og Kokemäki og undrer seg over om man kan lære noe av dem.

For femti år siden hadde mange kommuner et aktivt forhold til sine nordiske vennskapskommuner. Lier er en av relativt få som har holdt kontakten.

I de første etterkrigsårene rakte hundrevis av byer og andre kommuner i Norden hendene ut til hverandre og fant vennskapsbyer i de øvrige landene. Sogneprest Charles Østbye i Sylling var blant de ivrigste talsmennene i Lier, og for Liers del holdt vennskapet bedre enn for de fleste andre. Hvert år møtes ordførere og kommuneadministrasjonsfolk fra de fire kommunene til samtaler i en av byene. Det har også vært en viss utveksling av kulturkrefter mellom kommunene, og Foreningen Norden har stått for ungdomsutveksling i en lang årrekke.

For min egen del må jeg innrømme at jeg verken hadde vært i Falköping, Hobro eller Kokemäki da historielaget begynte å planlegge turer til byene.

- Hvorfor er disse stedene våre vennskapskommuner, ville noen vite. – Vi har da ikke noe felles med dem, og de er helt annerledes enn Lier, sa andre. – Nettopp derfor har vi kanskje noe å lære, var svaret, for man har ikke så mye å oppdage på steder som minner mest om ens egen hjembygd.

I løpet av tre år gjennomførte Lier Historielag turer til de tre byene, og første tur gikk til Falköping.

Falköping

Bildet overfor viser liunger på omvisning i Falköpings klosterruiner.

Falköping ligger i et frodig og fruktbart landbruksområde en drøy times kjøring eller togreise øst for Gøteborg i retning Stockholm. Svensker som hører navnet, nikker gjenkjennende og tenker på Falbygdens ost, som er byens mest kjente og kjøpte produkt. Men Falköping er langt mer enn ost. Byen har eget teater og et blomstrende kulturliv, for ikke å snakke om en lang historie som har materialisert seg i historiske byggverk som et kloster og mange gamle og velholdte kirker. Den største av dem er oppkalt etter Norges helgenkonge St. Olav.

Ved Hornborgasjøen samles traner i tusentall på vei til og fra nordligere områder vår og høst. Falköping har flere museer, og man får et godt innblikk i lokalhistorien og i en tid da de sosiale forskjellene var betydelige.

Biskop Henriks kapell ble besøkt på Lier Historielags tur til den finske vennskapsbyen.

Kokemäki

Kokemäki ligger lengst unna, og turen dit krevde busstur på tvers av Sverige, båt over Østersjøen og busstur nordover gjennom Finland til den lille byen ved Kokemänjoki, eller Kumo elv, som svenskene kalte den. Nå er det få som snakker svensk i Kokemäki, og det betyr at kommunikasjonen med denne nordiske vennskapsbyen går lettes på engelsk.

- Jeg synes navnet var så originalt at jeg bare måtte dit, sa en som meldte seg på turen, og selv om begrunnelsene for å være med sikkert varierte, ble reisen fulltegnet på kort tid.

Kokemäki er en liten kommune med spor etter dramatiske år i finsk historie. Den viktigste bybroen ble sprengt under den blodige borgerkrigen for rundt nitti år siden. Det hadde vært revolusjon i nabolandet Russland, der var så mange undertrykte at motparten ikke hadde nok folk til å starte en borgerkrig.

En unik attraksjon i Kokemäki er biskop Henriks kapell, oppkalt etter biskopen som kristnet den delen av Finland og måtte bøte med livet. Bymuseet i Kokemäki holder til i et meget gammelt steinhus og har en representativ utstilling.

Hobro kirke var et av stedene som ble besøkt, da Lier Historielag i 2007 var på tur til Liers danske vennskapskommune.

Hobro

Hobro er den tredje og nærmeste av Liers nordiske vennskapskommuner. Tar man båten til Hirtshals, ligger Hobro bare vel en times biltur sørover. Sjelden er Danmark så kupert som i Hobro, der byen ligger ved Danmarks ”vakreste fjord”, som turistkontoret beskjedent kaller den.

Veiskiltet på kaia i Hobro peker mot de øvrige vennskapskommunene og angir avstandene til hver enkelt av dem. Hobro selv er ikke lenger en egen kommune, men del av storkommunen Mariagerfjord, slik noen i Liers naboby visstnok kunne tenke seg Liers skjebne. Men det er selvfølgelig tillatt å undres over om Norge fortsatt trenger 430 kommuner.

Hobro har flere museer. I tillegg til bymuseet, som ligger i et sjarmerende gammelt bindingsverkshus, er det glassmuseum og lystfartøymuseum, og alle museene er severdige. Det er også husmannsgården Boldrup, ikke langt fra bykjernen. Vikingsenteret ligger på en annen kant av byen. Der får man mulighet til å se den mer enn tusen år gamle borgen Fyrkat, med et rekonstruert langhus og med god anledning til å se mer av hvordan livet kan ha artet seg i Danmark i vikingtiden.

Med reisen til Hobro fullførte historielaget sin rundtur til alle de tre vennskapsbyene. Alle byene har museer, Hobro og Falköping har flere. Kanskje noe Lier burde ta etter. Det holder ikke å fortelle at fortiden har betydning, man må også gjøre den tilgjengelig.

Lier skal ha ros for å ha opprettholdt kontakten med vennskapsbyene i mer enn et halvt århundre. Trolig har man hatt utbytte av forbindelsen. En studietur til Liers vennskapsbyer er en interessant og nyttig lekse for enhver som er åpen for og ute etter nye impulser.