New York, New York

I ukens petit reflekterer Knut A. Andersen over sitt første møte med New York, en by han kom til ved en tilfeldighet og som han har besøkt fra tid til annen i de etterfølgende innpå førti årene.

Fredag 27. november 2009

Knut A. Andersen (foto)

Jeg tilhører en generasjon som vokste opp mens alt fra Amerika var beundringsverdige og attraktive fremskritt. Amerika var ensbetydende med USA. Fremtiden kom fra Amerika med alt fra Coca Cola til påhengsmotorer hamburgere og musikken folk flest ikke kunne klare seg uten.

Nær sagt alle drømte om å komme en tur til Amerika, men for de fleste var det uoppnåelig. reisemål. Reisen kostet en liten formue og dollarkursen var høy.

Tidlig på 1970-tallet begynte det å endre seg. Dollarkursen sank og flyselskapene måtte redusere prisene for å fylle flyene over Atlanterhavet. SAS kjørte en annonsekampanje der en aldrende styreformann pekte på en ung medarbeider og sa: Send ham til Amerika.

Slik gikk det til at jeg i juni 1971 ble sendt til Amerika der jeg kikket beundrende opp på New Yorks skyskrapere og besøkte kontorer førti og femti etasjer over bakken.

Skyskraperne var blant de fysiske bevisene på suksess og velstand. Butikkvinduene på gateplanet hadde prislapper som pekte hinsides vanlige menneskers betalingsevne.

Det ble noen turer til New York de følgende årene. Med jet-lag i kroppen var jeg lys våken klokken to på natten og vandret gatelangs i tidlige morgentimer. Det var kanskje farlig, men det skjedde aldri noe dramatisk. Jeg så mennesker som kjente etter om det lå noen mynter igjen i telefonautomatene, og jeg så mennesker som rotet rundt i søplekasser for å finne noe som kanskje kunne omgjøres til litt penger. De mer velforsynte menneskene i byen lå og sov på den tiden av døgnet.

Jeg oppdaget et samfunn der de heldigste svømte rundt i ufattelig rikdom mens taperne, som ikke hadde håp om noen god dag, fylte seg med billig sprit og sov på fortauene.

Ved en tilfeldighet fikk jeg på 1980-tallet mulighet til å observere Frelsesarmeens forsøk på å redde folk som hadde hatt en trygg tilværelse, men som av de forskjelligste årsaker var blitt hjemløse og slet med rusproblemer. Prosjektet, som ble ledet av en frelsesoffiser som hadde gitt opp en trygg jobb i Finnair, gikk ut å finne tapere som hadde en utdannelse det kunne bygges videre på, trekke dem opp av undergrunnen, og bringe dem tilbake til samfunnet. Resultatene var magre. Jeg måtte innse at gode gjerninger gir ikke automatisk de ønskede resultater.

- New York er ikke Amerika, sa folk. - Landet er helt annerledes enn det du ser her, sa folk. De hadde rett. Jeg fant et annet Amerika, et land med mer kultur, større åpenhet og mer imøtekommenhet enn jeg var vant til fra Norge.

De amerikanske dollarsedlene er svært like uansett pålydende. På et postkontor overser jeg at jeg skyver inn altfor mye penger, men mannen bak luken skyver sedlene tilbake.
- Jeg hadde ikke merke noe om du hadde beholdt dem, sier jeg.
- Dette er et ærlig land, svarer han.

1900-tallet var Amerikas århundre. Senere ble det vanskeligere, men landet stopper ikke opp og går ikke under. På samme måte hadde ”The British Empire” sin glanstid på 1800-tallet og Spania og Portugal enda tidligere. En gang vil også Norges nordsjøolje være oppbrukt.

Man kan si mye kritisk om dagens Amerika, men tenk på landet slik det fortonet seg for italienske fattigfolk, utsultede irer og norske husmenn da det åpnet seg for innvandrere for mer enn hundre år siden. Mennesker hvis fedre, bestefedre og alle tidligere forfedre hadde slitt i ufrihet og fattigdom, fikk oppleve at drømmene ble oppfylt. Gjennom New York passerte mange av dem på vei mot frihet og egen jord.

New York, New York

I ukens petit reflekterer Knut A. Andersen over sitt første møte med New York, en by han kom til ved en tilfeldighet og som han har besøkt fra tid til annen i de etterfølgende innpå førti årene.

Flere saker fra arkivet

- Du har neppe hørt om Clifton, Texas

I løpet av noen tiår utvandret 860 000 nordmenn til Amerika, de alle fleste som økonomiske flyktninger, skriver Knut A. Andersen, som i ukens petit stopper på en kirkegård langt inne i Texas ---

Laguna Beach, fantasi eller virkelighet?

I sin niende petit om steder han har et spesielt forhold til, er Knut A. Andersen denne gang innom en by han første gang møtte i bokform og ventet mange år med å besøke. Besøket fikk uventede konsekvenser.

Godt besøk og god stemning

Ansatte og frivillige i Liers menigheter gjør en stor innsats for å skape trivelige møteplasser. I går dukket innpå 50 opp på Tranby menighetshus.

- Den mest kjente av dem er uten tvil Hans Chr. Heg

Hvorfor har ikke flere fått med seg betydningen til Hans Chr. Heg, den liungen som sammen med Sankt Hallvard trolig er den best kjente utenfor kommunen?

Syttende mai i det norske Amerika

- Å høre ”Ja vi elsker” og ”No livnar det i lundar” på norsk i en kirke bygget av liunger langt inne i Amerika er en sterk og vakker opplevelse.

Ville høre om kjente liunger

I Minneapolis fikk Bjørg Henriksen (bildet) fra Egge og et hundretall andre norsk-amerikanere høre om tre av de mest kjente liungene.

Homo Ludens

Homo Ludens betyr det lekende menneske. Hvorfor skriver jeg om dette akkurat nå? spør ukens petitskribent Ulla Nævestad

Ville til Lier

I Lier, som turister vanligvis ikke opplever som annet enn et par gjennomfartsveier, er en buss full av interesserte norsk-amerikanere et gledelig unntak.

Ukens petit: Malaga

På sin rundtur til steder han har et forhold til, er Knut A. Andersen denne gang innom Malaga, der han er mer opptatt av tid enn av solskinn.

Fant røttene i Lier

For innpå 140 år siden utvandret mange liunger til Amerika. Noen av dem grunnla det lille stedet Leer i Michigan. For Linda Pletcher og sønnen Leif Christopherson Williams fra Leer ble et besøk i Lier en stor opplevelse.

Kjartan Fløgstad

Oda Kyrkjerud på Tranby skole møtte han der.

Fullt hus på biblioteket

Biblioteket i Lierbyen hadde sikret seg forfatteren Torill Brekke som foredragsholder på sesongens første kveldsarrangement. Det trakk innpå femti tilhørere.

Hva er så spesielt med Lier?

Hvorfor ble Maria-Elisa så glad?

Stor opplevelse å besøke stedet der bestefars oldefar vokste opp.

Liermann har skrevet Norges beste bok

Gert Nygårdshaug fra Lier har i følge en folkejury skrevet Norges beste bok

Ukjent bilde av kjent låve

Liungen Even Hegs låve har en viktig plass i historien om den tidlige norske innvandringen til Amerika.

Kunsten å bygge uten penger

Penger var det for lite av, og alle visste at det var andre og viktigere behov. Men beslutningen var tatt, og beslutninger endrer man ikke. Forfatteren av ukens petit har forsøkt å forestille seg beslutningsprosessen i forkant av et påkostet byggverk.

Central Park - oasen i New York

Midt på Manhattan ligger den gigantiske byparken Central Park. Manhattan, en av New York Citys fem bydeler, er en øy som huser over 1,6 millioner innbyggere, på et område bare halvparten så stort som Drammen kommune.

Nygårdshaug som klassesett

Det synes Kirsten Jellum, norsklærer ved Tranby skole, etter å ha lest Mengele Zoo for 9. klassen sin

- Amerikas mest hjemsøkte by

På jakt etter Benjamin Franklin og «The Founding Fathers» i Philadelphia.

Høydepunkt på Lierdagene

Ordfører Ulla Nævestad og oberst Hans Chr. Hegs tippoldebarn taler når utvandringen fra Lier blir markert ved Hegstatuen utenfor Haugestad kl. 14.30 på lørdag. Tranby skolekorps sørger for passende musikk.

Hva er galt med Drammen?

Drammens ufortjente mindreverdighets kompleks gir seg rare utslag, hevder Knut A. Andersen, som nå setter søkelyset på Buskeruds hovedstad

Min barndoms jul

Vi har utfordet noen av våre bidragsytere til å beskrive sin barndoms jul. Gunnar Langsrud, petitskribent og utflyttet liung, Knut A. Andersen, leder av Lier Historielag, og Liernetts medarbeider Svend Asbjørn Sylling har sendt oss hver sin.

En låst dør eller et åpent sinn?

- Slik jeg ser det skal alle flyktninger vi mottar behandles med respekt og likeverdighet, sier Brynhild Heitmann.

Den kulturelle skolesekken er åpen

Usedvanlig dyktige utøvere fra Rikskonsertene lagde tirsdag to flotte forestillinger med Ella Fitzgerald som tema i Tranbyhallen.

Krig er ei det beste, men …..

Lier og Drammens bokhandlere bør sikre seg denne boken før julehandelen.

Den Store Epledagen

- 17. oktober er Den Norske Epledagen, og i butikkene finner du nå gode og fristende norske epler, sier Brit Kåsin i Opplysningskontoret for frukt og grønt.

Loffere i fokus

Lofferne var tema på Lier Historielags godt besøkte møte i kveld.

Over 20 000 til kreftsaken

Leder Per Morten Krogh i SK Kraft overrakte en stor sjekk til Toril M. Ritland Thomson, representant for Aktiv mot kreft i dag.

Hva gikk galt med Lierbyen?

Alle spør om hva som kan gjøres med Lierbyen. Ingen var våkne da Lierbyen fikk bli som den ble, skriver Knut A. Andersen som inviterer til diskusjon og gjerne hører synspunkter

Sankt Hallvard eller Sankt Halvard?

- Hvorfor skriver Drammen og Lier helgennavnet på forskjellig måter? spør Knut A. Andersen i ukens petit.

Med Grimsrud på Rørosbanen

”Mitt eventyrlige Lier” er en av flere bøker Per Grimsrud har skrevet med forellinger, dikt og eventyr fra Lier

SVAR TIL TONJE EVJU

Jeg leste med interesse ditt innlegg i Liernett, om hvor makta egentlig er. Svaret er helt enkelt.

Ukas petit

Velstand og søppel Skrevet av Thorvald Lerberg

Vi som elsket Amerika

Om jeg hadde en julehistorie på lager? Helst noe selvopplevd, noe som river, som går litt innenfor vesten og fleskesvoren. Jo, det har blitt en del juler og tilhørende opplevelser.

Tredje og siste del av sommerkonkurransen

Vi avrunder sommerkonkurransen med en tur til Liers finske vennskapskommune, Kokemäki. Der finner man blant annet et fint lokalmuseum (bildet).

Jeg kommer ikke utenom Halden

I ukens petit tar Knut A. Andersen en tur innom grensebyen ved Svinesund, den eneste byen som er nevnt i "Ja, vi elsker".

Kulturminnedagen 2006

Årets tema var knyttet til ankomst og avreise. Det ble en minnerik familiedag på Bygdetunet.

Tur til Grøstadbråten?

Ukas post finner du på plassen der Ole Nilsen og kona Mare Larsdatter bodde med barna på 1800-tallet ---