Morsdag i morgen
Det er tid for blomster, til den såkalte bedre halvdelen av oss, og til de beste blant dem igjen, til mødrene
På søndag skal de feires, gjerne med en blomst eller en hel bukett avskårne. Og det er slett ikke usannsynlig at blomsterhilsenen er levert av ”Mester Grønn”, en gigant innenfor blomsterbransjen med et rotsystem der 81 avlegger har poppet opp over hele landet.
Men selve hovedrota er festet i granitten på Gjellebekk vis a vis Liertoppen der opptil 50 trailere i døgnet losser blomster fra produsenter og laster det samme for levering til butikkene. Det hele startet for temmelig nøyaktig 25 år siden i Skien. Den gang fant to driftige brødre, Erling og Ola Ølstad ut at blomster egentlig ikke hadde fått rotfeste i norsk kultur. Blomster var ikke en naturlig del av nordmenns forbruksmønster. Riktignok fulgte de oss fra vuggen til graven, nelliker, fresiaer og en og annen rose, og i vinduskarmen blomstret muskat og pelargonia en gang i året foran tyllgardiner. Men de kunne knapt konkurrere med isrosene som dekket vindusflatene om vinteren. På det mørkeste var det høysesong for blomstrende julegleder med kreppapir rundt potta og hengende julekaktuser tunge av røde blomster.
Nasjonalblomsen vår var hestehoven, ikke fordi den var spesielt vakker og dekorativ , men den bar bud om vår, lysere tider og sol. Blomstene tilhørte naturen og burde egentlig holde seg der. Brødrene Ølstad mente at det var et behov for å gjøre noe ut av blomstene. Blomstene skulle bli mer en del av hverdagen, de skulle virke inspirerende, bidra til sinnets munterhet og dermed virke saliggjørende på vår mentale helse. Blomstene skulle være en estetisk dimensjon i vår stressende og prosaiske hverdag. Det holdt ikke lenger med brød og vin. Nå skulle det være brød og vin og blomster.
Store supermarkeder med kjedebutikker var i ferd med å etablere seg over hele landet, og nordmenns forbruksvaner skulle rette seg etter hva kjedene i supermarkedene hadde å by på. Det gjaldt å kapre en lenke i den kjeden. Og "Mester Grønn" smidde sin. Bedriften på på Liertoppen er ikke noe gartneri, selv om det derfra hvert år distribueres 20 millioner roser, 12 millioner tulipaner og en halv million primulaer. Og da holder vi oss innenfor sorter nordmenn er kjent med og utelater alle de andre som nå er inne på det norske markedet og setter farge på hverdagen.
Land i Øst-Afrika er store leverandører til Mester Grønn. Erling er imponert over afrikanernes evne til å utvikle gode og vakre produkter. Drivhusene som forøvrig stort sett er drevet av solenergi, er fullt på høyde med det beste vi finner i Norge, og afrikanerne setter sin ære i å levere topp varer. ”Mester Grønn” holder seg også strengt til lover og regler innenfor ILO, FNs særorganisasjon for arbeidslivet.
Men blomstene kommer også fra land i Europa. Danmark er f. eks en storleverandør av orkideer. Blomsten, et naturprodukt, et resultat av jord, vann, sol og luft , er i sentrum. Rundt den går alt etter de beste og mest moderne forretningsmessige prinsipper. Og det er med mennesker som med blomster, de må stelles godt for å yte sitt beste. Og hos Mester Grønn er kunsten å få produktet til å til å gjøre meste mulig av seg, blomsten må vekke et behov, settes inn i en sammenheng og fylle et tomrom i menneskesinnet.
Innenfor veggene fins derfor eksperter på grafisk design, formgivere, innkjøpere, økonomer ,dataeksperter og alt som skal til for å få en komplisert og omfattende logistikk til å gli som smurt. Og ikke minst en godt bemannet sentral der e-post, sms - og telefonbestillinger blir effektuert til alle landets butikker. Tilstedeværelsen av blomster overalt sammen med vakker kunst på alle vegger og smakfull design er en velgjørende kontrast til den steriliteten som ofte kjennetegner moderne kontorlandskap.
- Morsdagen betyr fortsatt mye, og vi merker et hopp på salgskurven på disse tider av året, sier Erling. Men det er ikke som før. Mange kvinner mener en slik dag er til for å sementere et foreldet rollemønster, og med den oppløsningen av familietradisjonen som har skjedd de siste årene, kan det være vanskelig helt å skjønne hvem som skal ha blomstene, og ikke minst hvem som egentlig fortjener en blomsterhilsen. Noe annet er det med St. Valentines dag som er like rundt hjørnet. Da kommer e-mailene og sms’ene. Og de inneholder gjerne et ønske om noe spesielt, noe originalt, blomsten skal gjenspeile positive karaktertrekk i giveren.
I dag er det mer enn 100 ansatte fra flere enn 10 nasjoner på ”Mester Grønn” på Gjellebekk . Dermed er det en stor bedrift i liersammenheng. Og bedriften blomstrer i bygda. - Det har gått greit å etablere seg her, sier Erling. Men han kan ikke skjønne at politikerne finner tid til å diskutere plasseringen av polet. - Avgjørelsen ble tatt dengang de bestemte å bygge ut Liertoppen, sier han. Da ble handelssenteret i Lier satt på kartet. Og polet må selvfølgelig dit. Nå glemmer han kanskje at en del har byttet ut blomstene med vinflaska i gavesammenheng. Uten pol ville det bli lettere å velge blomster. Men fortsetter den økonomiske utviklingen her til lands i samme takt som hittil, får vi nok si ja takk til begge deler.
Denne helgen bør du i hvert fall ikke komme med for sterke verbale ytringer, legge opp til de store diskusjoner om noe som helst. Om du skulle få lyst til å si noe, kan det være lurt å gjøre det med blomster.
Se også: http://www.mestergronn.no/
Ola og Erling Ølstad
Innkjøper/prosjektleder Bjørn Vegar Solheim i påskemodus