Attraktivt boligområde i Sylling

Utbygginga i Skjæret i full gang.

Når jeg beveger meg i et anleggsområde der gravemaskiner, dumpere og hogstmaskiner er i ferd md å forandre landskapet, tenker jeg alltid på dikteren, Rolf Jacobsen. Det gjorde jeg også da jeg her om dagen ville se hvordan utbygginga i Skjæret ville komme til å forandre  Syllingnaturen.

Mens jeg vasset i leirkline langs ferske veitraseer der kloakkrør og kabler i dype grøfter slynget seg som nervetråder mot den framtidige bebyggelsen, dukket bruddstykker fra Jacobsens omfattende forfattervirksomhet fram i minnet.  

Mest opplagt er diktet,  ”Landskap  med gravmaskiner”. I det skriver han om hvordan gravemaskinene tygger blåklokkene om til asfalt og har løvetann i munnvikene.  Men flere dikt trenger på. ”Stillheten etterpå”, stillheten som bor i gresset på undersiden av hvert strå.  Melankolien og vemodet overtar, det forgjengelig mot det evige. Men jeg  blir aldri helt klok på hva dikteren mener.  Likevel er det i terreng der natur og moderne sivilisasjon brytes jeg fornemmer noe av det han vil si oss.

Om et drøyt år skal det lyse fra leilighetene i Skjæret, neonlysene langs nyveien vil kutte den forblåste bakken opp fra fjorden i to. Det blir ikke lenger det samme å stå ved Enger og føle avmakt over naturkreftenes herjinger over åpent vann en januardag med minus 10 i lufta og isende sno fra nord. Men det fins ennå lindring og trøst. Ved Midt-Enger ligger ei tømmerlunne med stokker fra skogen som engang sto der det nå blir vei. .- Tømmer, sier Jacobsen. - Det er godt det fins tømmer enda i verden. For det er en stor fred i tømmeret og et stort lys i det.

Kanskje burde entreprenøren gi leilighetskjøperne Jacobsens samlede i innflyttingsgave? Det ville kunne resultere i at beboerne fikk en fellesforståelse av hva det vil si å bo på et av de mest naturskjønne stedene i Lier.