Nettavisen Liernett ble utgitt av selskapet Liernett DA fra 1. januar 2003 til 31. desember 2012.

Liernetts rikholdige arkiv blir fra 2014 tilgjengeliggjort og driftet av Sylling Hardcode v/ Svend Asbjørn Sylling.

Redaktør:

Daglig leder:

Redaksjon og administrasjon:

longLasting: b066103ccbfeebaf78733cab5e00e504

200 år siden trollmannen fra Finnemarka ble født

Iver Knudsen ble født 2 dager før Drammen fikk bystatus, og i likhet med byen, ble han behørig feiret 19. juni.

Over 40 av Iver Knudsen Saga/Rotefoss sine uttallige etterkommere hadde tatt turen til Eiksetra, og i tillegg til selve feiringen, orienterte Jan Myhrvold (Skogfinsk Genealogi) om DNA i slektsforskning og Øivind Røsdærn (Slektsforskningsgruppa til Lier Historielag) om finske stedsnavn rundt Glitrevann.

Det knytter seg mange myter til finnefolket ved Glitrevann, og en av de mest omtalte er Iver Knudsen. Han var sønn av Knud Iversen og Birthe Hansdatter og kom til verden på en husmannsplass under Horn på Øverskogen i Lier 17. juni 1811.

Iver var av finneslekt og i ungdomsårene tjente han hos den kjente finnekona Kirsti Henriksdatter Burås, som bodde i Vestre Bærum.
- Jeg har lært mye av Kirsti, sa han ofte, og mer kunne jeg ha lært, hvis jeg hadde villet.

I ”Svartboka” kan vi lese at Iver var en svært bra kar, som aldri misbrukte sin trolldomsevne til å gjøre noe vondt, men han lot seg ikke pille på nesen! I sin alderdom ønsket han dog, uttalte han, at han aldri hadde befattet sig med den slags kunster.

Iver er mest kjent for å kunne stemme blod: en kar som lunnet tømmer, var en dag så uheldig at hesten hans trådte på en stiv kvist som gikk langt inn i foten og stakk hull på en stor åre. Blodet fosset ut av såret, og hesten ville ha vært umulig å redde, hvis en ikke hadde løpt til Iver og bedt om hjelp. Blødningen stanset på det tidspunkt en antok at budet var nådd fram - Iver behøvde ikke engang komme bort til hesten. En annen gang var det brann hos naboen han "stemte": brannen hadde startet i våningshuset, og fått så stor makt, at luen slo over taket. Iver satt hjemme i stua da han fikk beskjeden. Han reiste seg, spaserte langsomt over gulvet, og mens han gikk, døde ilden og sluknet helt.

Det sies at kuler ikke beit på Iver og snarrådig var han også: en gang gikk han og en kamerat rett på et tent mineskudd – de så det ikke før skuddet skulle til å gå av. Iver kastet hatten sin over lunten, og skuddet gikk ikke av. Og slik fortsetter historiene. Sanne historier, myter eller tilfeldigheter? Trolig litt av alt, men at han var meget spesiell, er hevet over enhver tvil. Iver døde på Gifstad-eie 14. mai 1887 av brystsyge, arbeider, gift, fattig, står det - intet ord om at en legende var gått bort...


Mange generasjoner samlet: oldebarn, tippolde- og tipp, tipp, tippoldebarn av Iver/personene på bildet er:
Frida Sørli Olsen, Sarah Anine Olsen, Ann-Helen Olsen, Helene Nakkerud, Thora Sørli, Ivar Sørli, Ingunn Olsen, Thor Sørli og Borghild Kvistaas Johansen


Tre sentrale deltakere (fra venstre): Thor Sørli, Øivind Røsdærn og Jan Myhrvold

Forrige artikkel:Eiksetraområdet bestNeste artikkel:Fortsatt utrygg søndagsparkering på Heggtoppen
Flere artikler

2024 Sylling Hardcode