Sommer 4
Fire av i alt sju
The Industrial Revolution var puggstoff på engelsklinja. I tillegg hadde vi blitt fora med uvalgte avsnitt fra boka ”Green was my Valley”. Derfor rulla vi inn i smoggen i Midt-England i en nærmest sakral stemning.
Det var her framskrittet hadde satt avtrykk og etterlatt fabrikkbygninger i neoklassisistisk stil. Velordna husrekker - nedsota, men med skinnende lakkblanke utgangsdører og nyskura dørstokk. Herfra kom arbeiderhelten med høy moral, sterk familiefølelse og tydelig merket av at arbeidet adler mannen. Trodde vi. Da vi tråkket derfra hadde et bilde festna seg. Og siden har det dukket opp hver gang England blir nevnt, og det lar seg ikke slette av deleteknappen. Jeg sykler på et dekke av sønderslitt asfalt, rundsteiner fra Mc’Adamiseringa for 150 år siden stikker opp og gjør det vanskelig for smale pariserdekk.
Langs gata på begge sider, sotete mursteinshus i rekke, et vindu i første og ei dør rett ut i gata, to smale vinduer i andre, mange istykkerslåtte og delvis dekket med planker. I horisonten slagghauger der oppreiste stålkonstruksjoner med stillestående heishjul gir assosiasjoner til en nedlagt fornøyelsespark på månen. Fallende sol filtreres gjennom varmedis og røyk, treffer et ølglass og forgyller et håpløst øyeblikk i et mørkt lokale der det gjelder å få en rus før det for en stund stenger midt på dagen. Overalt står engelskproduserte biler, tekniske kuriositeter som nærmest var veteraner å regne før de forlot samlebåndet.
I York kjøpte jeg et kobberstikk fordi det minnet meg om noe engelsklæreren hadde sagt da han beskrev den engelske landsbygda. ”Men in red Jackets riding Brown Horses jumping very green Hedges. Et par dager etter var det en våt, fuktig klump på bunnen av ”saltaska”.
Langt ut på landet der trafikken fortsatt gikk i hulveier der hekker og annen vegetasjon vokste helt inntil veibanen og gjorde syklister sjanseløse i konkurranse med motoriserte kjørdoninger, lå herregårdene. Her, gjerne litt skjult og utenfor allfarvei bodde familiene som hadde makt den gang Great Britain var et imperium. Jo, vi hadde lest Kipling, han som skrev hyllingsdiktet ”If” til råskinnet Cecil Rhodes, diktet som i ettertid her hjemme gjerne blir lest av far til sønn i høytidelige konfirmantmiddager.
I denne landlige idyllen hadde han funnet oppskriften på ridderlighet og gode manerer og skrev alt ned i romaner og dikt. En del nedfelte seg som pensum for gymnasiaster i det sosialdemokratiske Norge.
Et skilt i innkjørselen tjente som invitasjon der vi mot en liten sum ble oppfordret til å stikke innom. For et par pund fikk vi se hele stasen innenfra.
Fra veggene stirret langhåra feltherrer ofte i rustning ned på oss som gikk på orientalske tepper blant sofaer, matte eikeskap og støvete gobeliner og angra for at vi ikke hadde brukt pengene på mat. Bak ei uanselig dør merka, private, bodde landlord og lady, hvis de da ikke satt i leiligheten i Spania, og håpet folks nysgjerrighet skulle finansiere arveskatten som The bloody Socialist Government hadde pålagt dem.
Les også: http://www.liernett.no/?artikkel=finn&shc=sommer+5
