Blått lys for Liungen?

Drømmen om fortsatt toppseriespill henger i en tynn tråd for Liungens damer. Laget har ett fattig poeng mot dumpekandidaten Sandviken. Mot middelmådige Klepp og Team Strømmen har ikke Liungen scoret – bare sluppet inn – i bøtter og spann. Mot Fløya var de ett mål unna Norgesrekord i tap. Hvorfor henger ikke Liungen med på dette nivået?

Den enkle forklaringen er at spillerne ikke er gode nok. Det er naturligvis en mulighet, men man må spille med de spillerne man har, ikke de man drømmer om å ha. Det er faktisk mye godt å si om spillerne etter 4 kamper. Viljen er der, til dels også ferdighetene. Problemet er bare at de som lag mangler en del kompetanse.

Keeperplassen er naturligvis et problem. Etter en svak kamp mot Sandviken, hadde jeg stor sympati med Jeanette Stavsholt som skulle fylle hullet etter en keeper i landslagsklasse. Det var godt å se Jeanette spille en god kamp mot Team Strømmen.

Hodespillet er det ikke mye godt å si om. At et lag uten en eneste brukbar hodespiller i stor grad baserer sitt offensive spill på høye framspill er for meg ubegripelig. Jeg har til dags dato ikke sett en god heading innenfor motstanderens 16-meter. Det er klart en og annen av disse ballene fomles i gjennom forsvaret og at Ingunn Sørum stort sett setter alle sjanser hun får, men Ingunn alene kan ikke holde laget i toppen.

En annen ting som forundrer meg er hvor mye tøffere de andre lagene er i midtbaneleddet. Liungen er sikkert Norges snilleste lag uansett nivå og divisjon. Laget burde være en het kandidat til fair play- prisen, men jeg er ikke sikker på om det er positivt for et lag som kjemper for livet. Selv om jentene er pene i finkjoler og designersko (Lierposten) er det lov å legge bort manerene når man spiller fotball. Et lag i bunnstriden bør ikke ha som mål å være snillere enn motstanderen. Det virker som om det er viktigere å løpe etter motstanderne for syns skyld enn å takle kontant. Dette ser sikkert pent ut på ei taktikkskisse i garderoben, men man vinner ikke poeng på papiret. Søstrene Løvseth er hederlige unntak. Når vi også vet at Merethe har en utmerket pasningsfot og godt overblikk burde hun være en kandidat på midtbanen.

Selvtilliten er også på bunn. Det virker som om alle har gitt opp etter 3 kamper. Noen er frustrerte, noen går rundt og smiler oppgitt. Hvorfor klarer nedrykkskandidat etter nedrykkskandidat å slå Rosenborg? Punkt 1. tro at det er mulig.

Nå er ikke dette ment som en kritikk av spillerne – men et spark til laget. Hvorfor ikke øke tempen et par hakk? Kjeft på hverandre, ros hverandre – få tenning! Trenerne har også lov til å coache under kampene. Det er merkelig at laget går fra brukbart til kollaps, nesten uten et ord fra trenerne. Liungen har sikkert Norges snilleste trenere. De er sympatiske, reflekterte, hyggelige og imøtekommende. Kanskje er de også de stilleste. Andre trenere tvinger hver enkelt spiller til å holde fokus og tenning – i Liungen er det bare noen spredte – bra!. Jeg har også til gode å se kapteinen ildne opp medspillerne. Det trenger ikke være slik at kapteinsbindet går til lagets beste spiller – kanskje er det andre egenskaper enn målteft som trengs i den rollen. Et Liungen i motgang er noe av det stilleste jeg kan tenke meg.

Så var det butikken Liungen. Status pr. i dag er null. På Marienlyst spådde man 1000 tilskuere, og hadde en pølseselger. Før kampen var det tomt for varme pølser, i pausen var køen så lang at selv om jeg brukte hele pausen i kø, mistet jeg 10 minutter av 2. omgang. Når man på toppen av dette samler inn penger i bøsser på vei ut blir jeg litt oppgitt. Jeg vil gjerne støtte klubben, selg meg noe! Hvor kjøper man supporterutstyr forresten?

Annonseringen av kampene er elendig. For det første er det talentløst å ha ei hjemmeside som stort sett ikke er oppdatert siden sist Liungen var i toppserien. Christine C. Nilsen spilte nesten 2 sesonger i Liungen før hun dro – på hjemmesida står det kun om henne som var keeper før det igjen. Klubben sender ikke pressemeldinger. Programmene har vært så som så denne sesongen, og det er så vidt meg kjent ikke gjort et eneste pr. stunt. At Liungen faktisk har sponsorer vitner om lokalpatriotisme ut over det vanlige. Man snakker om et proffere anlegg, men driver butikken som småjenter som selger blomster i veikanten.

Nå er jeg på ingen måte for kommersialiseringen av toppidretten. Jeg synes det er hyggelig å følge et lokalt lag. Liungbanen er hyggelig og alle jeg møter der er positive. Det setter jeg pris på. Jeg er sikker på at alle som på en eller annen måte er med på å drive klubben gjør så godt de kan. Det er ingen som fortjener kritikk der. Problemet er nok først og fremst rekruttering. Det forsvinner stadig ressurspersoner ut av Liungen. Både spillere og nøkkelpersoner trapper ned – eller sier de kommer til å gjøre det. Hvem skal ta over?

Jeg frykter ikke førstedivisjon. Jeg frykter det kan gå enda verre om man ikke snarest begynner arbeidet med å fornye klubben. Når det er sagt kommer jeg fortsatt til å komme på kampene. Det er viktig å ha et seniorlag i toppen. Det er viktig at laget er lokalt (spar meg for Marienlyst), og det er viktig at laget sprer entusiasme og verdier.

Vi sees på lørdag.

PS. Etter at denne var skrevet ble Liungens nye hjemmeside lagt ut. Det ser ut til å være et godt stykke arbeid. Gratulerer!