Gikk seg til tap

Fryktelig svakt av Liungen

Mjøndalen - Liungen 3-1 (1-1)
Tilskuere 50

Liungen startet friskt, men etter 5 minutter var det slutt på moroa. Det er mulig spillerne trodde på Liernetts opprykkssnakk etter siste hjemmekamp, men man kan ikke stå seg til opprykk. I kveldens kamp ble de regelrett rundspilt av Mjøndalen, og målprotokollen kunne fort blitt verre.

Det blir nesten dumt å snakke om mange feilpasninger, det kan enklest oppsummeres med at det nesten ikke var pasninger til medspiller. Oppspillene slås i hytt og vær. Ingen beveger seg uten ball, og mange av Liungens spillere vimset rundt i slow motion, uten mål og mening. Det virket som om det i store deler av kampen var om å gjøre å ikke få ballen.

Fremover på banen var det halvhjertet, om vi legger godvilja til. Det er lov å starte løp før pasningen slås. Det kan til og med være lurt. For å toppe det hele klarte Mjøndalen å skåre med ei lompe fra midtbanen. Det burde ikke være mulig, men det er desverre ikke første gangen slike går inn.

Noe positivt var det. Maria Toverud jobber og jobber, og forstyrrer morstanderne i 90 minutter. Marte Dragseth er tidvis agressiv i feltet, og Helene Hornstuen Mathiesen redder en mot en. Sistnevnte ble regelrett overfalt ved et par anledninger og vi frykter skade.

Det er klart at dette er et svært ungt lag og at alle prøver å gjøre sitt beste. Min konklusjon etter denne kampen er at laget er mye bedre enn det de har vist den siste tiden, og at jentene må prøve å finne godfølelsen. Om man skal lykkes må man spille hverandre gode og blø litt for laget og drakta. I tredje kan man bytte inn og ut som man vil, og jeg mener det er bedre med 100% innsats i 10 minutter, enn halv maskin hele kampen.

Jeg kommer igjen, og da vil jeg se seiersjubel.