Oppsummering av Liungens toppseriesesong

Fra vondt til verre.

Det stormet rundt Liungen for et år siden. Igjen hadde laget rykket ned, og spillerne hadde vært igjennom en sesong med mange unødvendige tap, og mange som var unødvendig store. Mange etablerte spillere la opp, og noen gikk ut med krass kritikk av klubben i media.

Styret valgte å ansette nye trenere, og gikk ut med målsetning om at laget skulle være ledende på så vel junior som seniornivå innen 2010.

Nå kan vi se tilbake på en sesong som er tidenes verste toppserieprestasjon uansett lag. Hva gikk skeis? Damene var bra med gjennom hele vinteren og hadde oppløftende resultater i treningskamper, de fikk til og med seg full pott i debuten borte mot Sandviken. Da de virkelig skulle bevise begynte det å skjære seg og etterpå har laget truffet stadig nye bunnivå.

Styret har ved flere anledninger vært ute og spådd lysere tider for klubben. Først gikk de ut og sa at målet var å være ledende innen 2010. Så begynte ryktene å svirre om kunstgressplaner. De har også uttalt at Liungbanen ikke er med i fremtidsplanene og at man drømmer om ny stadion, men dette er så langt ikke konkretisert. Daglig leder Hans Petter Hoelstad sa tidligere i sesongen at det viktigste i første omgang var å bygge et solid økonomisk fundament.

Så langt har det blitt lite konkret ut av visjonene. Klubben er ikke kommet nærmere et kunstgressanlegg, og spillerne må belage seg på ekstra reisevei for vintertrening noen sesonger til. I tillegg har styret byttet ut trenerne de ansatte før sesongen, og de har ansatt daglig leder. Team Liungen er mer eller mindre borte. Fra å dominere 2. divisjon i fjor har de vært kasteball og ble nest sist i år. Litt av forklaringen ligger nok i at mange av fjorårets spillere har spilt toppseriefotball.

Arrangement har vært et problemområde i Liungen. I årene etter laget etablerte seg i toppen styrte Jan Ausland mer eller mindre alt. Da han trappet ned var det ingen som tok over. Det er nå bare så vidt man henger opp en plakat før kampen. Fotografene har fått refleksvester i år, men ut over det er det skralt. Kopier av lagoppstilling til pressen foreligger ikke alltid før kampen. På plussiden har pressen har fått eget presserom og det er satt opp trådløs internettforbindelse.

For øvrig er kiosken som alltid bra, og stemningen på banen er upåklagelig. Jenter 12 har vært balljenter ved en rekke anledninger, og har gjort en flott jobb. Disse trenes av Vidar Braastad, som også har hatt ansvaret for bilbingoen. Er det tilfeldig at bingoen er bedre annonsert enn hjemmekamp mot serielederen? Det skal også nevnes at gressmatta har vært bra i år.

Det er hyggelig på Liungbanen. Mange gjør en flott jobb, men det er skrikende behov for at noen tar ansvar for helheten.

Treningskultur var et hett tema i fjor høst. Liungen hang godt med i første omgang, og kollapset i andre, gang på gang. Den nye hovedtreneren Kjersti Thun satte fokus på fysikk, og la lista på et nivå hun selv var vant til fra Asker. Ganske kjapt kunne trenerne rapportere om dramatisk forbedring i kondisjon, men da sesongen begynte var det samme gamle leksa. Liungen sprakk i andre omgang. Kanskje ikke så mye i starten, men desto lengre ut i sesongen vi kom, desto kortere varte kreftene

Noen sier manglende treningsvilje skyldes manglende trivsel. Andre skylder på latskap. Uansett forklaringsmodell har det fungert dårlig på trening. Sentrale spillere rapporteres å ha skulket svært mange treningsøkter – noen har nesten ikke vært innom. I ferien hadde damene opplegg for egentrening på Sats – da regnskapet skulle gjøres opp var det noen som ikke hadde vært innom i det hele tatt. Spørsmålet får bli om toppserien for damer er toppidrett eller breddeidrett?

Laget ble betydelig svekket da flere av de mest erfarne spillerne la opp etter fjorårssesongen. Savnet etter Monica Løvseth og Ingunn Sørum har vært alt for tydelig. Hullene ble fylt med spillere fra 2. divisjonslaget og noen få nyvinninger. Har man lov til å forvente noe av et lag med en snittalder på rundt 20? Vi mener vel laget som helhet har vært for svakt besatt, uten at vi med det mener å kritisere spillere som har gjort sitt beste.

Uansett hvordan man snur og vender på det er det et poeng at laget har skåret 10 mål i år - i fjor skåret Ingunn Sørum like mange mål alene da laget rykket ned. Det finnes ingen fikse svar som kan løse alt over natta. Alt må bli bedre om Liungen skal kunne etablere seg i Toppserien. Noen områder skiller seg allikevel ut som prekære. Liungen har vært på Tuftenivå på defensive dødballer. Laget har også hatt store problemer med både å spille seg ut av eget forsvar, og med å klarere. Det er lite hjelp i å klarere ballen 30 meter rett i beina på umarkert motspiller. Mangel på offensive trusler blir også et problem defensivt. Det er lett å spille mot et lag som ikke klarer å angripe.

Det er  viktig å få med det faktum at damefotballspillere ikke tjener penger på idretten sin. Regningene betales av en arbeidsgiver som også skal ha sitt. Det krever mye oppofrelse å trene mot toppen i en av verdens beste serier, samtidig som man jobber full tid ved siden av. Derfor er det urettferdig å sammenligne kvinnefotballen med herrefotball, der de fleste på nasjonalt toppnivå tjener 2-3 ganger så mye som en vanlig arbeidstaker.


Pressen dekker ikke så mye av damefotballen. I hvert fall ikke i følge klubbene. Kontra kan man si at damefotball får utrolig mye oppmerksomhet i forhold til hva som presteres. Hvor mange idrettsarrangementer med 30 tilskuere får dekning i riksmedia?

Liungen satser på pressen og serverer nydelig mat på kampene. I tillegg har det kommet nettforbindelse på banen og folk tar seg god tid til å prate og forklare. På den annen side er det uproft at man må mase til seg lagoppstilling før hver kamp. Det kommer nesten ikke pressemeldinger fra klubben, og det meste av viktig informasjon blir lekket til Drammens tidende, uker før klubben kommer på banen.

Liernett har mottatt en mengde eposter fra spillere, ledere, foreldre og andre med tilknytning til klubben. Vi har hatt som policy å ikke lage sak på tips som bare har en kilde, men samtidig gir strømmen av negative mailer et bilde av en klubb som sliter litt med samholdet. I en slik situasjon kunne vi ønske oss at ledelsen kom mer på banen med nøktern informasjon, ikke bare langsiktige visjoner. Hadde jeg hatt ei krone for hver gang et medlem i Liungen sa: Dette må du ikke skrive, men…..

Framtida er lys. I alle fall for damefotballen. Vi ser stadig en nivåheving, og er ikke uten videre sikre på at nivået på årets Liungenårgang er så dårlig i forhold til tidligere versjoner.

Tempoet i spillet er mye høyere nå, enn det var bare noen sesonger tilbake. Det har også begynt å skje ting på sidelinjen. Forbundets vedtak om å degradere Asker har satt en standard i forhold til klubbstyring. Man kan naturligvis finne mange svakheter i dette vedtaket, men det sender et tydelig signal om at kvaliteten på en del ting må bli bedre. Det kommer krav om bedre stadionanlegg og profesjonelle arrangementer. Det vil ikke være mulig å få dispensasjon spesielt lenge, og alt i alt kommer publikum til å få bedre arrangementer.

I nabolandet drar Umeå 6-7000 tilskuere på kamp. Det er ingen grunn til at ikke Norske klubber skal kunne klare det samme.

Liernett skal følge Liungen videre. Vi kommer til å satse like tungt på Liungen, selv om de rykker ned. Lørdagen hadde ikke vært den samme uten kamp, og vi synes fortsatt turen til Liungbanen er noe av det morsomste vi gjør.

Nå har vi ment vårt, så kan andre jobbe med å finne svarene på de vanskelige spørsmålene:

- Hvordan skal man trekke folk på kamp?
- Hvordan møter man de skjerpede kravene fra forbundet?
- Hvordan gjør man klubben attraktiv for gode spillere?
- Hvordan får man ildsjeler i klubben til å ytre seg internt før de går til media?
- Hvordan får man humør og spilleglede inn i en gjeng som har blitt kjeftet ned og rundjult en hel sesong?

Vi gleder oss uansett til neste sesong, og håper ansatte, ildsjeler, trenere og spillere gjør det samme.